Da tiden stoppet opp

Klokka på toppen av Møllergata 19 i Oslo ble et av mange vitner om hvordan tiden stanset 22. juli 2011.

Klokka på toppen av Møllergata 19 i Oslo ble et av mange vitner om hvordan tiden stanset 22. juli 2011. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

To år etter terrorangrepene i Norge preger udåden både mennesker og bygg.

Klokka på toppen av Møllergata 19 i Oslo ble et av mange vitner om hvordan tiden stanset 22. juli 2011.

Det er en kopi av den ødelagte klokka man nå ser på tårnet i Møllergata, originalen er overlatt Oslo Bymuseum. Et annet taust vitne er den knuste avismonteren med dagens VG, som inntil nylig sto i Akersgata.

I regjeringskvartalet står byggene fremdeles pakket i presenning, og det er kryssfiner i vindusrammene. Diskusjonen om de skadede byggene skal rives eller ikke, går for fullt og er langt fra avsluttet.

Dette får betydning for de planlagte nasjonale minnestedene, som ble endelig bestemt nå i vår. Tre minnesteder, to permanente og et midlertidig, skal etableres på Sørbråten i Hole kommune og i regjeringskvartalet i Oslo. Hvordan minnestedene skal se ut, vites ikke før KORO (kunst i offentlige rom) kunngjør vinneren i februar 2014. Prekvalifisering til konkurransen startet 20. juni i år.

Likheten med Utøya er en viktig årsak til at Sørbråten ble valgt som permanent minnested. Minnestedet ligger på en odde 450 meter nord for Utøya, og skal inneholde navnene til alle de som døde på Utøya.

I regjeringskvartalet er det planlagt to minnesteder, et midlertidig og et permanent, fordi regjeringskvartalets skjebne ennå ikke er endelig bestemt. Det midlertidige minnestedet skal være en del av det permanente og skal inneholde navnene på alle som omkom 22. juli. Det permanente minnestedet på Sørbråten og det midlertidige i regjeringskvartalet skal være ferdige innen 22. juli 2015.

Kommunene som mistet innbyggere i terrorangrepene, har tidligere fått tilbud om å ta imot en minneskulptur laget av kunstneren Nico Widerberg. 53 av de 56 kommunene takket ja til tilbudet, som er betalt av en anonym giver.

Oslo kommune takket nei til denne gaven, men jobber i disse dager med å finne plass til et annet lokalt minnesmerke, bestående av tusen jernroser som er laget av smeder fra hele verden.

På Grønmo gjenbruksstasjon står 152 sekker med en spesiell jord klar til bruk. De 15 tonnene med blomster fra Domkirkeplassen i 2011 og fra markeringen i 2012 har resultert i nesten 8.000 liter jord med merkelappen «Gode tanker lever evig. Dette er jord av blomsterhilsener etter 22. juli». Kunstnerne som skal utforme minnestedene, kan selv bestemme om de vil bruke blomsterkomposten.

Også Riksarkivet sitter på en betydelig mengde minnemateriale. I løpet av august og september 2011 ble det samlet inn 15.000 skriftlige hilsener og tegninger, og 3.000 gjenstander som var lagt ned ved Domkirken. I tillegg fikk Riksarkivet hele høsten tilsendt minnemateriale fra inn- og utland, fra kommuner, organisasjoner, skoler og enkeltpersoner. Det sentrale innholdet var kondolanser, dikt, tegninger, bamser og flagg.

Ungdom over hele landet er også blitt oppfordret til å dele sine tanker om 22. juli med ettertidens ungdom. I forbindelse med dokumentarfilmen «Til ungdommen» ble brevene fra elever i den videregående skolen lagt i en tidskapsel laget av Magne Furuholmen. Kapselen ligger i Riksarkivbygningen i Oslo og skal åpnes igjen i 2031. (ANB-NTB)

Artikkeltags