Gå til sidens hovedinnhold

Den siste mohikaner i Vestfold

Artikkelen er over 20 år gammel

Etter 27 år ved biblioteket i Lardal skal Ragnhild Sjulstad slutte. Hun har nådd pensjonsalderen. – Det blir vemodig, sier hun, biblioteket har betydd mye for meg.

Helt slutter likevel ikke Ragnhild Sjulstad. Stillingen som biblioteksjef i Lardal er ikke besatt, derfor er det tre damer som skal dele på stillingen inntil en ny sjef er på plass.
– Jeg er nok den siste mohikaner i Vestfold, sier Ragnhild Sjulstad. – Jeg har godkjent utdanning for jobben, sommerkurs og brevkurs har gjort dette mulig. Men nå får ingen ansettelse som biblioteksjef uten fagutdanning, for eksempel fra høgskoler.
Folkebiblioteket
Ragnhild Sjulstad bodde på Akerholt i Lardal da hun søkte, og fikk, jobben ved Lardal Folkebibliotek. Dette var i 1973.
– Biblioteket lå i 2. etasje på ungdomsskolen, et trivelig og godt lokale. Vi hadde et bra utvalg av lånebøker, og vi hadde to tidsskrifter: Farmand og Aktuell. I dag er det tidsskrifter om det meste.
– Hvor mange bøker hadde folkebiblioteket til utlån da du begynte?
– Ca 7000. I dag er det 16.900 bøker, i tillegg kommer lydbøker og tidsskrifter.
– Hvordan er leselysten blant lardølingene?
– Den er upåklagelig. Fortsatt står folk og venter når vi åpner, og det er trofaste bibliotekgjester året rundt. Et bibliotek er også et møtested både for unge og eldre.
Favoritter
– Du er selv glad i å lese, og hva er dine favoritter?
– Jeg er opptatt av klassikerne, men leser også nye bøker. Noen spesiell favoritt har jeg ikke. Men jeg er ikke opptatt av krim slik mange damer er. Krimlitteraturen lar jeg faktisk være, det er så mye annet å ta av.
En gang i måneden tar Ragnhild Sjulstad vogna og drar til pleiehjemmet i Svarstad og til aldersboligene. Da får hun mangen god prat med beboerne, og hun anbefaler bøker og skaffer bøker etter ønsker. Ragnhild Sjulstad setter pris på denne månedlige turen.
– Så er det lyrikkkveldene?
– De har vi hatt hele tiden, to ganger i året. Lørdagsteater har vi også, og alle besøkene av skoleelever. Biblioteket er et sted for å lære. Ettersom vi også har et flyktningmottak i bygda, så har vi tatt inn bøker på forskjellige språk. Det er utlånsbøker fra Deichmans. Mange benytter tilbudet, synes det er flott å kunne lese på sitt eget språk.
Opplevelser
Ragnhild Sjulstad har vært en lesehest bestandig, det startet da hun oppdaget biblioteket i Gjerpen, der hun bodde i barn- og ungdomsår.
– Å få arbeide med en hobby er ikke alle gitt, og slik har jeg vært heldig, sier hun. – Mye har skjedd på 27 år, men folks leselyst og vitebegjærlighet er ikke blitt mindre, selv om data og teknikk er kommet inn i vår hverdag. Bøkene vil aldri forsvinne.
– Men når nå du forsvinner fra biblioteket og blir pensjonist, hva blir da din nye hverdag?
– Det vet jeg ikke riktig , men det blir en del reising. Det er så mange steder i verden jeg skulle sett og opplevd, det er så mye kultur der ute. Reising kommer definitivt til å bli en del av det nye livet, sier Ragnhild Sjulstad