Drømmen om en havn i Larvk

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Nå utgir Larvik museum bok om havnas lange og fargerike historie.

DEL

Vi gir deg alt om Stavernfestivalen for 5 kr

I forbindelse med idékonkurransen om utviklingen av Indre havn har Larvik museum kjørt en utstilling som fremdeles kan beskues.

«Det eldre navnet for Larvik var Lagarvik, og opptrer i skriftlige kilder så tidlig som i 1512 da en Oslo-borger, Haakon Eskildssøn, reiste på kjøpmannsferd til Amsterdam. Han fikk motvind og måtte gå inn i «den havn som paa folkesproget kaldes Laghervik». Her ble skipet hans plyndret av fribyttere fra Lübeck. Antakelig viste navnet på dette tidlige tidspunktet til fjorden, som er avmerket på de første trykte sjøkart fra omkring midten av 1500-tallet.»

Jo da, det er mange fargerike scener, flere forlis, mye dramatikk og en del ramsalte anekdoter som kan forankres i Larviks åpne og karakteristiske havn, og som forfatterne Gro Stalsberg og Aina Aske ved Larvik museum har gravd fram. I tillegg til rekke kjente og ukjente kart og bilder.

- Det var Hans-Jørgen Sandnes i Sandnes Media som inspirerte oss til å gå i gang med dette prosjektet, og det er også han som har laget layouten og den grafiske profilen på dette som egentlig var ment å være et lite informasjonshefte i forbindelse med museumsutstillingen og idékonkurransen, forteller de.

Imidlertid ble stoffet så spennende at detektivjakten fort utviklet seg til å bli et bokprosjekt på rundt 100 sider, proppfullt av tekst og tegninger, kart og fotografier.

- Museet sitter på veldig mye stoff, også fotografier, og selv om brorparten av bildene kanskje er kjent for mange, fins det også noen som ikke er så godt kjent, forteller duoen og presiserer at en av målsettingene med denne con-amore-utgivelsen har vært å få fram fortellingene og folkene bak bildene.

For eksempel den kostelige historien om da man skulle anlegge den første Dampskipsbrygga, dvs. Østre brygge.

- Den ble laget på land i 1861 og så sjøsatt året etter, men under sjøsettingen sank hele brygga, humrer de og forteller at man også var klar over at det var spoleorm i sjøen på den tiden. Imidlertid mente ekspertisen at den ikke angrep horisontale trekonstruksjoner i sjøen, kun vertikale.

- Hvilket selvsagt fort viste seg ikke å stemme. Ormen attakkerte, og brygga fikk i tillegg til havariet store skader og måtte gjennomgå store reparasjoner rett etterpå.

- Andre ting som har dukket opp?

- Masse. Vi ble spesielt interessert i en Gabriel Christiansen som levde i byen rundt 1720. Han var med i Den store nordiske krig og soldat under Tordenskjold.

- Etter ti år i krigstjeneste i flåten, fikk han aksept for å tufte et selvstendig losvesen i Norge. Han skrev til regjeringen i København om de dårlige losforholdene i Norge, og ga en utførlig beskrivelse av hvordan han mente problemene med losingen burde løses. Og losvesenet ble et faktum.

- I den forbindelse reiste han også rundt og besøkte 17 havner, og mye av korrespondansen hans er bevart. Vi har så langt kopiert 600 dokumenter og brev fra arkivet i Kongsberg, forteller de og legger til at de også har kommet over en del annet spennende materiale, ikke minst i Riksarkivet.

- Når opptrer Larvik første gang på et kart?

- På nederlandske kart fra 1530-årene, altså nesten halvannet århundre før stedet fikk bystatus. Også bydannelsen under stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve har vi funnet en del dokumentasjon på, som både forteller om de velkjente planene om å anlegge byen i Hølen, men også om ekspropriasjonsstrategien som foregikk.

- Det er i det hele tatt et enormt spennende stoff dette, og vi har blitt havnefrelst begge to i løpet av arbeidet, smiler duoen som har delt oppgaven mellom seg.

Aske har tatt for seg tiden fra 1500-tallet og fram til slutten av 1700-tallet, mens Stalsberg har tatt for seg 1800-tallet. Dessuten har de samarbeidet om framstillingen av havnehistorien på 1900-tallet.

- Der har vi imidlertid begrenset oss til havnekonkurransen i 1920, foruten at vi har med et lite kapittel om dagens idékonkurranse, røper de.

Larvik museum står som nevnt som utgiver, og går alt etter planen foreligger boken - med det berømmelige måneskinnsbildet av J.C. Dahl på forsiden - i midten av desember.

Artikkeltags