Slik kables Farrisbrua

Den grønne løftekonstruksjonen sørger for at kabelhodet kommer inn i tårnet i riktig vinkel. Kabelhodet låses fast inne i tårnet med en slags stålgafler. To personer gjør denne operasjonen inne i tårnet.

Den grønne løftekonstruksjonen sørger for at kabelhodet kommer inn i tårnet i riktig vinkel. Kabelhodet låses fast inne i tårnet med en slags stålgafler. To personer gjør denne operasjonen inne i tårnet. Foto:

Nå er den 570 meter lange brua i ferd med å ta form.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Farrisbrua på nye E18 ved Larvik blir 570 meter lang, 29 meter bred, og er lagt i en kurve over Farrisvannets sørlige bredd. Farrisbrua er en såkalt skråkabelbru, med 120 meter langt hovedspenn i stål, og er nå i ferd med å ta form.

– Vi har fått en del spørsmål om hvordan kablene festes og strammes fra tårnene og ned til stålkonstruksjonene, skriver Statens vegvesen på Facebook.

I en artikkel blir det forklart hva som skjer:

«I hver ende av kablene er det et kraftig kabelhode i stål. Hodene er forskjellige i hver ende, fordi de fastmonteres oppe i tårnet, og skal kunne strammes opp i festepunktet nede på brua. Kablene kan ikke utsettes for direkte kontakt med festeanordninger, derfor er hver ende støpt inn i kabelhoder av stål. Det gjøres på produksjonsstedet i Tyskland, og skjer ved at kabeltrådene splittes opp i hver ende og støpes med sink til en kon klump, som så støpes inn i stålhoder.»

Slik ser kabelhodet ut i den enden som skal inn oppe i tårnet. Til venstre ses det sylindriske kabelhodet som monteres nede på sidene av brua.

Slik ser kabelhodet ut i den enden som skal inn oppe i tårnet. Til venstre ses det sylindriske kabelhodet som monteres nede på sidene av brua. Foto:

«Kabelhodet som føres inn i en forsterket stålkasse oppe i tårnet, har en krage som låses fast av to kraftige gafler. Prinsippet kan sammenliknes med innfestingen av bremsevaieren på sykkelens forbrems.»

«Nede er kabelhodet en massiv stålsylinder på cirka 40 cm i diameter, med både utvendige og innvendige kraftige gjenger. De innvendige gjengene skrus på en hydraulisk jekk som strammer inn kabelen, og de utvendige gjengene brukes til å sette fast med en stor mutter.»

Dette er jekksystemet som brukes til innstramming av kabelhodet nede på brua. Kabelhodet har her ikke kommet helt gjennom innfestingskassa, men når den har den rette strammingen blir hodet låst fast av en stor mutter.

Dette er jekksystemet som brukes til innstramming av kabelhodet nede på brua. Kabelhodet har her ikke kommet helt gjennom innfestingskassa, men når den har den rette strammingen blir hodet låst fast av en stor mutter.

Klar ved nyttår

Etter planen skal Farrisbrua og Martineåstunnelen tas i bruk ved nyttårsskiftet 2017/2018, mens den nye motorveien fra Bommestad til Farriskilen, inkludert Larvikstunnelen tas i bruk alt til sommeren.

Les også: Garanterer at Farrisbrua blir trygg

Nesten en milliard

Farrisbrua bygges av fellesforetaket Joint Venture Farris Bru ANS, til en kontrakt på 719 millioner kroner.

Det var i utgangspunktet polske Bilfinger Infrastructure med 65 prosent og tyske Bilfinger Constructions med 35 prosent, som dannet fellesforetaket JVF ANS og fikk kontrakten med Vegvesenet. De to selskapene ble høsten 2015 kjøpt opp av henholdsvis østerrikske PORR og sveitsiske IMPLENIA, som da overtok kontrakten og fører arbeidet videre.

Bildeserie

Bilder fra tårnet på Farrisbrua sommeren 2016

Bildeserie: Slik blir Farrisbrua

Artikkeltags