Fant flere kokegroper

Fant kokegrop: Strukturene på databildene fra Lunde som ble tolket som kokegroper, viste seg å være nettopp det. Her er arkeolog Christer Tonning fra fylkeskommunen i gang med gravingen, ledsaget av Arne Schau med metalldetektor, mens grunneier Rolf Tvedten og hans mor Åse Tvedten spent følger med. (Foto: Svend E. Hansen)

Fant kokegrop: Strukturene på databildene fra Lunde som ble tolket som kokegroper, viste seg å være nettopp det. Her er arkeolog Christer Tonning fra fylkeskommunen i gang med gravingen, ledsaget av Arne Schau med metalldetektor, mens grunneier Rolf Tvedten og hans mor Åse Tvedten spent følger med. (Foto: Svend E. Hansen)

Spente arkeologer følger med mens gravemaskinen nennsomt fjerner det øverste jordlaget på Lunde.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Like under pløyelaget dukker den opp, den kanskje 2.000 år gamle kokegropen.

Prøveutgravningen på Lunde i Tjølling i går ble gjort for å sjekke hva de forskjellige strukturene på databildene fra prosjekt virtuell arkeologi egentlig er. Registreringene som nylig ble gjort med georadar og magnetometer på Lunde i Tjølling avdekket blant annet over 700 strukturer som man antok var såkalte kokegroper fra jernalderen. I går foretok arkeologer fra fylkeskommunen en utgraving i to av strukturene. Og like under pløyelaget dukket kulturminnene opp. Og ganske riktig – det dreide seg om tydelige kokegroper fra jernalderen med både stein og kullrester.

– Det er artig å få være med på gravingen etter å ha deltatt i den virtuelle registreringen. Og ikke minst er det fint å konstatere at vi har tolket våre funn rett, sier Lars Gustavsen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) etter at han i går også fikk ta i bruk graveskjeen på Lunde, hvor han for et par uker siden kjørte på kryss og tvers over jordene med georadar og magnetometer.

– Virtuell arkeologi kan vise seg å være et betydelig framskritt. Det vil i tilfelle være en enklere og langt billigere måte å kartlegge om det finnes kulturminner i et område enn tradisjonell arkeologi. Ikke minst i forbindelse med planlagte utbyggingsområder kan det bli en svært nyttig teknologi, sier fylkesordfører Per-Eivind Johansen, som også var på plass under utgravningen på Lunde.

At det ble gjort funn, overrasker ikke grunneier Rolf Tvedten.

– Opp gjennom årene har jeg pløyet opp store kullklumper på jordene her, så det må være mange slike kokegroper, sier Tvedten, som også har varslet arkeologiske myndigheter om funn han har gjort. At arkeologene nå slipper til på jordene, har han ingenting imot.

– Snarere synes jeg det er spennende å se om de finner noe, og i tilfelle hva de finner, sier Rolf Tvedten.

– Det er viktig å få sjekket om det som framkommer på bildene fra den virtuelle registreringen virkelig er kulturminner. Forhåpentlig kan vi også sjekke om det er slike minner på steder hvor dataregistreringen ikke har kommet fram med noe. Nå skal vi analysere funnene vi har gjort ved disse prøveutgravningene. Blant annet har vi tatt jordprøver som kan bli viktige, sier prosjektkoordinator Anitra Fossum ved avdeling kulturarv i Vestfold fylkeskommune.

I denne omgang var det et lite prøvefelt med antatte kokegroper som ble undersøkt, og ikke de spennende skipsformede strukturene som er oppdaget. Utgraving av disse kan bli aktuelt senere, men noen beslutning om dette er ennå ikke fattet, understreker Anitra Fossum.

Artikkeltags