Fikk poser med penger

Bygde rørledninger: Yngve Rakke jobbet for flere utenlandske dykkerselskaper under sin tid i Nordsjøen. ? Det er mulig at dykkerselskapene var opptatt av sikkerhet, men operatørselskaper som Esso og Elf presset på i bakgrunnen, sier han. (Foto: Lasse Nordheim)

Bygde rørledninger: Yngve Rakke jobbet for flere utenlandske dykkerselskaper under sin tid i Nordsjøen. ? Det er mulig at dykkerselskapene var opptatt av sikkerhet, men operatørselskaper som Esso og Elf presset på i bakgrunnen, sier han. (Foto: Lasse Nordheim)

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Tidligere nordsjødykker Yngve Rakke (60) fra Stavern bekrefter etter å ha sett «Pionér» på kino: – Det var mye humbug og lite sikkerhet. Det var én ting som gjaldt – å få oljen opp.

Nordsjødykkerne har i årevis kjempet mot staten for å få erstatning for skadene de pådro seg hundrevis av meter under havoverflaten.

Nylig hadde filmen «Pionér», om våghalsene som med egne hender dannet grunnlaget for Norges velstand, premiere på kinoer landet over – også i Larvik.

Les også: Aksel hyllet dykkerne

Gledet meg ikke til å se filmen

– Jeg har sett filmen, og syntes den var bra. Men jeg gledet meg ikke akkurat til å se den, det må jeg innrømme, sier Yngve Rakke, og legger til:

– Den tida der var såpass tøff mentalt at den sitter nok i «nøtta» til alle som var med.

Les også: Klare for Oscar

Var en av de første

Stavernpatrioten, dykkeren og fotografen var blant de aller første som risikerte liv og helse da oljeselskapene på 70-tallet trengte folk til å bygge rørledninger fra oljefeltene og inn til det norske fastlandet.

Nummer ni, for å være nøyaktig. Produksjonsselskapet benyttet seg flittig av Rakkes kompetanse i arbeidet med filmen. I tillegg fikk de hans tillatelse til å bruke det smått legendariske bildet av dykkeren som planter det norske flagget på bunnen av Nordsjøen.

– Jeg fikk tilsendt en billett til premieren i Oslo, men jeg så den like godt i Bølgen, forteller Rakke.

Var mye humbug

I «Pionér» tegnes et bilde av hva som foregikk i starten av det norske oljeeventyret – og ikke minst farene dykkerne måtte trosse for at det sorte gullet skulle kunne føres til land.

Og det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen, mener Yngve Rakke, som selv opplevde flere nestenulykker på havets bunn.

– En gang ble drakta mi revet i fillebiter på grunn av høye bølger på overflaten. Da befant jeg meg på Ekofisk, cirka 100 meter nede. Jeg frøs så mye at jeg ble lagt på et sykelager, minnes han.

– Sikkerheten var ikke akkurat i høysetet, for å si det sånn. Her var det én ting som gjaldt: Å få oljen opp.

– I filmen kom det tydelig fram at det var mye penger involvert?

–Ja, det stemmer. Og om de ikke akkurat var svarte, så var det i hvert fall mye humbug.

– Hva mener du med humbug?

– Jeg husker at vi fikk lønna utbetalt i Spania, og vi fikk poser og konvolutter med penger.

– Det høres nesten litt mafiaaktig ut?

– Ja, det var i hvert fall den stilen, sier Rakke.

Mange av hans tidligere kolleger har gått til søksmål på grunn av skader de hevder å ha pådratt seg i tiden i Nordsjøen. Men Rakke, som selv sliter med leddgikt, har valgt å legge alt bak seg.

– Man må bestemme seg for om man skal grave seg ned i det eller gå videre. Jeg har valgt det siste.

Artikkeltags