For tredje året kjemper Indre Viksfjord Vel mot grønnalger. I sommer har de ved hjelp av den spesialbygde farkosten «Slikken», fjernet 560 tonn av det grønne teppet.

– En ting er at grønnalgene gjør det vanskelig for båter å ta seg ut, men algene «kveler» ålegresset ved å stenge for sollys. Blir ålegresset borte, kan det få følger for hele kretsløpet og naturen her, forteller Ivar Eidsten Trondsen.

Han er prosjektleder fra IT-Tek som er leid inn av Indre Viksfjord Vel i kampen mot grønnalgene.

Vannet rundt Vikerøya i Indre Viksfjord renner sakte på grunn av grunnforholdene. Det gjør at grønnalgen trives godt og vokser noen år så fort at hele sundet dekkes av et grønt teppe. I 2009 kom ingen båter fram og Indre Viksfjord Vel, som består av grunneiere, hytteeiere, velforening og båtfolk, startet arbeidet mot grønnalgene (slikk).

– Det hadde plaget oss lenge, men da skjønte vi at noe må gjøres, forteller styreleder og hytteeier Gustav Piene.

«Slikken» tar slikk

Siden 2012 har prosjekt Indre Viksfjord fått 7,4 millioner kroner i støtte fra fylkesmannen. Målet er å kunne ta i bruk samme metode andre steder i Norge hvor ålegress også blir «kvalt» av grønnalger.

Så langt ser funnene oppløftende ut, men ingenting er sikkert før etter ti år, forteller prosjektleder Trondsen.

– Vi filmer ålegressengene under vann, måler og sender inn prøver til NIVA fra fire ulike steder. Noen steder ser det meget bra ut så langt og det er gøy.

Algene samles opp av store armer som legges ut i kanalen når vindforholdene er riktige. I fjor kjørte de rundt med båter for å samle algene slik at gravemaskinen kunne det opp og kjøre bort. I år er båt byttet ut med en spesiallaget farkost kalt «Slikken«. Laget av bryggedeler med flyteelementer og to påhengsmotorer.

– Det ser ut som noe Reodor Felgen har laget, men den fungere og gjør jobben, sier Trondsen.

– Og det til en tiendedel av den maskinen vi vurderte å kjøpe, legger Piene til.

Bygge kanal

Å fjerne grønnalger med gravemaskin er ikke nok. Nå er en oseanograf fra Akvaplan-niva leid inn for å se på muligheter for å mudre opp deler av kanalen og dermed endre grunnforholdene slik at vannet renner fortere. Det vil trolig redusere forekomsten av grønnalger.

– Det skal foreligge en rapport med konklusjon i høst. Der vil det stå hva som bør gjøres og størrelsen. Så må vi søke om lov og penger. Kampen er ikke over, sier Piene.