Forkynner et fett budskap

Frelst: Camilla K. Maktabi leder Kostreform for bedre helse Vestfold og føler hun har fått et nytt liv med lavkarbodietten. Foto: Bendik Løve

Frelst: Camilla K. Maktabi leder Kostreform for bedre helse Vestfold og føler hun har fått et nytt liv med lavkarbodietten. Foto: Bendik Løve

Av

I ei tid der den jevne nordmenn ikke lenger velger å kalle seg religiøs, er kroppen blitt hennes nye tempel. Lørdag var det vekkelsesmøte i Bølgen.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

– Vi nordmenn spiser årlig 28 kilo tilsatt sukker per år. Det tilsvarer 13 prosent av all energien vi forbruker.

Lege og indremedisiner Erik Hexeberg preker med patos. Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på. 

– I 2012 spiste vi 11 kilo sjokolade og drops hver i året. Jeg spiste ikke så veldig mye, så det må nødvendigvis være noen som spiste mer enn det også.

– Konsumet av sjokolade og drops har økt med hele 50 prosent fra år 2000 til 2012.

Det gispes i salen. Dette er virkelig harde fakta. Lederen for Kostreform er ikke nådig når beskriver utviklingen av folkehelsa. Fedme- og andre kostholdsrelaterte sykdommer har blitt et nasjonalt problem, og Hexeberg er ikke sikker på hvem sin side myndighetene våre står på.

– Studier viser at vi trenger å spise mer fett og mindre karbohydrater, men myndighetene forteller oss stadig noe annet, sier legen og antyder at mektige krefter i matvareindustrien påvirker den offisielle helsepolitikken. Så konkluderer han.

– Vi lider av myndighetspåført sykdom.

Voksende bevegelse

Bevegelsen Kostreform for bedre helse ble stiftet i 2007 og forkynner et budskap folk er mottakelige for. I fjor arrangerte de for første gang kostholdskonferanse i Larvik. Den ble holdt på Grand hotell og ble utsolgt på kort tid. Arrangøren valgte derfor å satse større i år, en taktikk de fikk uttelling for på lørdag. Da betalte i underkant av 500 personer nesten 500 kroner hver for å la seg opplyse av seks forskjellige forelesere innenfor emnene kosthold, trening, økologisk mat, matintoleranse og sukkeravhengighet.

– Det har gått helt fantastisk, akkurat som vi håpet på. Dette er noe vi har jobbet hardt for, så resultatet er veldig tilfredsstillende, sier Camilla K. Maktabi.

Hun leder fylkeslaget til Kostreform for bedre helse i Vestfold, et lag som teller rundt 100 medlemmer, og er naturligvis strålende fornøyd med gjennomføringen av årets konferanse i Bølgens storsal. Etter arrangementet tar en oppglødd Maktabi seg tid til å snakke med Østlands-Posten. Hun forklarer hvordan hun selv hadde det før hun begynte med lavkarbodietten.

– Jeg var alltid tom for energi, deprimert og hadde magesmerter. Da jeg la om kostholdet tok det fire uker før jeg følte meg helt frisk.  

Tøff debatt

Dagens kostholdsdebatt bærer preg av å ha en nærmest religiøs karakter. Frontene står steilt mot hverandre, og alle hevder hardnakket at de har rett og at de andre tar feil.

Maktabi  benekter ikke at det er mye følelser involvert.

– Vi er nødt til å begynne å spise mer naturlig, det er det kroppene våre er skapt for. Jeg har fått et nytt liv etter at jeg la om kostholdet. Du kan på en måte si at jeg ble «frelst», og jeg føler et stort behov for at andre også skal få kunnskap om dette kostholdet og effektene av det. Målet vårt er å forebygge livsstilssykdommer og å gjøre Vestfolds befolkning friskere, lettere og sunnere.

Men selv om lavkarbofolkets råd på flere områder står i sterk kontrast med det både mange leger og myndighetene mener, er Maktabi sikker på at hun og hennes organisasjon ikke farer med vranglære.

– Vi har vitenskapen i ryggen. Det har kommet mye forskning de siste årene som bekrefter at et karbohydratredusert kosthold er bra for helsa og at mettet fett ikke gir hjerte- og karsykdommer eller økt dødelighet. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor myndighetene ikke ser dette. Kanskje vil en endring i kostholdsrådene komme med tiden, med da er det noen som må si at de har tatt feil og at kostholdsrådene i mange år har vært feilslåtte, ja kanskje til og med bidratt til at vi som befolkning har blitt sykere, sier hun, og forteller at hun opplever en stadig større interesse for problematikken.

– Folks interesse for kosthold er økende. Jeg tror flere og flere skjønner at rådene som myndighetene gir ikke fungerer. 

Hvis Maktabi skal gi ett kostholdsråd til folk, er det å vende tilbake til det opprinnelige.

– Spis naturlig! Dropp ferdigmaten og lag mat selv.

Børs og katedral

Bølgens foajé var for anledningen gjort om til en markedsplass.  Bøker og andre  kostholdsprodukter gikk unna som, Gud forby, varmt hvetebrød. Etter konferansens slutt mysset det av nyinspirerte folk i området, og det var slettes ikke bare larviksfolk som hadde tatt turen til Bølgen lørdag.

– Jeg har erfaring med at det å endre kosthold har stor innvirkning på både helse og trivsel. Det er et spennende emne og i dag fikk jeg bekreftet mye av det jeg visste fra før, sier Vivian Gjersøe fra Tønsberg, og fortsetter:

– Jeg synes det er tragisk at det ikke er flere leger her, jeg tror de kunne ha lært mye av dette. Jeg har selv erfart at det å spise bedre har gjort meg friskere. Det nytter ikke bare å fokusere på medisinering og lindring av symptomer.

Hun har interessert seg for emnet ei stund og dro med seg vennen Lasse Andreassen fra Folldal på arrangementet. Også han lot seg begeistre av konferansen.

– Dette var et utrolig spennende og interessant foredrag som ga meg masse kunnskap, sier Andreassen.

Hedmarkingen er jeger og spesielt opptatt av økologisk landbruk og mat. Han spiser bare økologisk kjøtt, gjerne fra selvskutte dyr. Men etter foredraget følte også han at burde revurdere kostholdet sitt.

– Jeg må begynne å tenke på å kutte ned på brødinntaket, sier Andreassen, imidlertid ikke ønsker å overdrive.

– Men jeg føler ikke at jeg spiser for mye av det. Og det er veldig grovt det brødet jeg lager meg.

Artikkeltags