Femte generasjons grønnsaksbonde Hans Jacob Fosaas på Nøtterøy mener grøntnæringen er utsatt for en tøffere konkurranse enn noe annet i landbruket. Samtidig øker Vestfolds grønnsaksareal.

En fersk rapport utarbeidet av Agri Analyse dokumenterer verdiskapningen fra jord til bord i Vestfold. Rapporten er bestilt av Vestfold Bondelag, Vestfold Bonde- og Småbrukarlag, LO Vestfold og NHO Vestfold.

Den viser blant annet at grønnsaker, frukt og bær produseres på under fem prosent av alt jordbruksareal i fylket. Samtidig utgjør disse landbruksproduktene nesten halvparten av den samlede førstehåndsverdien (verdien bonden får for varene ved første ledd i salgskjeden) i jordbruket.

– Kostbar produksjon

– Dette er relativt arbeidskrevende og kostbar produksjon, sammenlignet med eksempelvis korn. Grøntnæringen er pushet mer enn andre. Det er tøffere konkurranse samtidig som rekrutteringen er lav, sier Hans Jacob Fosaas.

Sammen med kona forvalter han i femte generasjon 1.400-1.500 mål på Nøtterøy. Purre, selleri, rosenkål, isbergsalat, blomkål, løk og jordbær derfra finner veien til utallige norske kjøkkenbord.

– Den største forandringen på de omtrent 25 årene vi har holdt på, er mye mer omfattende krav og strukturert produksjon. Jeg så kjededannelsen komme da jeg startet. Det er veldig lite annet enn et marked mot kjedene – foredlingen på gårdene blir mindre og mindre, sier han.

Mer jord til grønnsaker

Tross totalt små grønnsaksarealer i Vestfold: Ifølge rapporten har arealet til dette økt med 29 prosent siden 2000.

– Foruten at Vestfold har den gode grønnsaksjorda, skyldes økningen to forhold:

– Vi blir stadig flere mennesker og vi spiser stadig mer frukt og grønt, mener Fosaas.

Han opplever at kravene har forandret produksjonen radikalt – en utvikling han tror vil forsterkes ytterligere:

– Vi ender opp som råvareleverandører og må derfor ha teknikk og volum. Det er kapitalkrevende, og derfor er rekrutteringen vanskelig. Idealister kan ende med å brenne seg ut – lysten kan være større enn fornuften. Før man ser helheten, trenger man minst fem års læretid, mener bonden.

Strømlinjeformet

Han og kona har strømlinjeformet produksjon og leverer på kontrakter til forbrukermarkedet gjennom avtaler med Ica og Coop, og til industriproduksjon gjennom Findus. I sesongen fra april og ut oktober har de rundt 30 sesongarbeidere, eller flere ved behov. Hvorvidt en av parets tre tenåringssønner kommer til å overta, er ennå ikke et tema.

– Hvis du er flink og lykkes, kan du tjene godt. Yrket har et fantastisk spenn, uten like dager og er veldig spennende. Mye er opp til deg selv, hva du takler og håndterer, sier Fosaas.

Penger i grønnsak

Bondelagsleder Hans Edvard Torp ville satset på grønnsakdyrking om han var ung bonde i dag.

Variasjonen Torp løfter opp illustrerer Vestfolds unike situasjon som landbruksfylke.

– Her kan vi produsere ting som ikke går så lett i resten av landet; Norge er stort sett et gressland. Ingen andre fylker egner seg bedre enn Vestfold til produksjon av rett-i-munnen-mat. Det skyldes klimaet og jordsmonnet her.

– Det er en grunn til at spekemat ikke er stort i Vestfold. Her har vi kunnet spise grisen fersk, sier Torp, som mener at bondeyrket har en trygg framtid i Vestfold.