Slik skal de redde 200 liv i året

«Sammen redder vi liv»: Helse- og omsorgsminister Bent Høie forteller at han er helt avhengig av frivillige organisasjoner for å lykkes med den nasjonale førstehjelpsdugnaden. Norske Kvinners Sanitetsforening, her representert av generalsekretær Grete Herlofson (t.v.) og lokallagsleder Ellen Midtvik, skal sørge for opplæring av den eldre generasjonen.

«Sammen redder vi liv»: Helse- og omsorgsminister Bent Høie forteller at han er helt avhengig av frivillige organisasjoner for å lykkes med den nasjonale førstehjelpsdugnaden. Norske Kvinners Sanitetsforening, her representert av generalsekretær Grete Herlofson (t.v.) og lokallagsleder Ellen Midtvik, skal sørge for opplæring av den eldre generasjonen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Nå skal førstehjelpskunnskaper ut til folket. Målet er å redde 200 flere liv i året. Det skal blant annet Norske Kvinners Sanitetsforening bidra til.

DEL

Fredag besøkte helse- og omsorgsminister Bent Høie Gloppe eldresenter sammen med generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) Grete Herlofson. Når førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv» skal løftes frem for den eldre generasjonen, er nemlig sanitetskvinnene en helt nødvendig medspiller.

– Skal vi nå ut til alle arenaer og til alle aldersgrupper er vi helt avhengige av frivillige organisasjoner, sier Høie, som stoppet i Larvik på en valgkampdag som startet i Brevik og endte i Nøtterøy fredag ettermiddag.

«Sammen redder vi liv» er en nasjonal satsing som skal øke befolkningens førstehjelpskunnskaper for å bedre overlevelse ved hjerneslag, hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander. Bakgrunnen for initiativet er at det i Seattle og i Danmark har vært jobbet systematisk med å bedre overlevelsen etter hjertestans i mer enn ti år. I 2014 ble det reddet rundt 400 flere liv i Seattle og 200 flere liv i Danmark enn i Norge, justert for befolkningsstørrelsen.

– Ikke nøl med å ringe 113!

– Med rett behandling til rett tid kan vi redde mange liv. Det kritiske er å få hjelp. Og det som forsinker aller mest i dag er at folk nøler med å ringe 113. Er man i tvil skal man ikke avvente, men ringe umiddelbart, sa Høie før han minnet om de tre tegnene på hjerneslag ved å få den godt voksne forsamlingen til å rekke armen i været, smile og si hei.

– 113 er ikke bare en bestillingstjeneste for ambulanse, det er også en tjeneste som skal hjelpe folk med å håndtere vanskelige situasjoner. Med denne dugnaden håper vi å redde 200 flere liv i året, sa Høie, og fortalte at det nå skal brukes ti millioner kroner på å fronte disse symptomene ut til deg og meg.

Når det gjelder kunnskap hos og opplæring av den eldre garde har NKS bestemt seg for å ta et særlig ansvar. Og med sine 41.000 medlemmer og 650 lokallag burde foreningen være godt rustet til å klare dette.

– Trening og opplæring er helt avgjørende for at man skal føle seg trygg på dette, og eldre mennesker har kanskje ikke de naturlige møteplassene for slik opplæring, som for eksempel arbeidsplassen, skoler og barnehager, sier sanitetsforeningens generalsekretær Grete Herlofson.

– Vi er spesielt godt egnet til å jobbe med helse og beredskap, og har også lang tradisjon for å gjøre dette. Fokuset vårt er særlig på gjenkjenning av symptomer og på hvordan man kan ta imot og utnytte hjelp fra 113 mens man venter på ambulansen. Vi ønsker å senke terskelen for å sette i gang med hjerte- og lungeredning, sier Herlofson.

3.000-4.000 nordmenn dør hvert år av hjertestans i Norge. I 2015 var det 2.537 registrerte tilfeller av hjertestans hvor det ble startet hjerte-lunge-redning. 2 av 3 hjertestanser er bevitnet. Samtidig blir 12.000 rammet av hjerneslag. Beregninger viser altså at vi kan redde 200 liv årlig dersom vi blir bedre på å gi livreddende førstehjelp.

Artikkeltags