Hiams bankende hjerte

Hiam med strikkende kvinner. På dagen pakket hun mat til å dele ut til flyktningene under ramadan.

Hiam med strikkende kvinner. På dagen pakket hun mat til å dele ut til flyktningene under ramadan. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Les også:

DEL

Hiam Al-Chirout flyktet fra sitt hjemland til Larvik for 23 år siden.

I juni startet hun sommerferien med å dra til den tyrkiske grensen mot Syria for å hjelpe sitt flyktende folk.

Den 19. juni fløy hun til Tyrkia med koffertene altfor tunge av garn og klær. Hun dro til grensebyen Mresin, der de syriske flyktningene kommer fra et land i full krig. Sammen med Guri Vestad fra Oslo, brenner hun for det lille hjelpeprosjektet «Solidaritetnøster».

Det har allerede vært en begivenhetsrik sommer for ildsjelen Hiam Al-Chirout. Hjelpelæreren i arabisk, SV-politikeren, som har en finger med i det flerkulturelle Larvik.

I rekkehuset på Nanset dufter det hvitløk, sitron og krydder. Den alltid gjestfrie Hiam slår armene ut og inviterer på syrisk frokost. Nybakte pita, salat med kikerter og bønner, yoghurt og deilige krydderblandinger.

– Jeg er fornøyd med å kunne starte sommerferien med å hjelpe syriske flyktninger. Det har gitt meg styrke, sier hun.

Så kommer smerten til syne i øynene. Hun svelger klumpen i halsen.

– Men det var et sjokk å se hvordan mitt folk lider. Jeg møtte en familie fra Aleppo. De bodde på gulvet, uten madrasser å sove på. Kvinnen hadde diabetes uten mulighet til å få medisiner, mannen var nesten blind. De hadde fire barn.

Hiam fløy ned på egen regning, sammen med Guri Vestad i «Solidaritetnøster», for å hjelpe de syriske flyktningene.

– Jeg møtte en vegg av maktesløshet. Jeg gråt og gråt så jeg hadde konstant hodepine. Guri måtte holde meg og minne meg på at vi ikke kan hjelpe alle.

Hiam har igjen det sterke blikket. Det som ikke ser hindringer, men muligheter. Som setter i gang uten å tenke på at det blir masse jobb for henne selv.

Men vi må nøste tilbake. Hiam følger nøye med på hva som skjer i hennes hjemland. På kjøkkenet i Larvik står TV-en på med nyheter fra Al Jazzeera. Hun er med i den lille organisasjonen som heter SaveLife, som blant annet samler inn klær og mat til syriske flyktninger.

– Jeg fikk kontakt med Oslo-kvinnen Guri Vestad på Facebook, og fortalte at jeg hadde et prosjekt jeg ikke greide å gjennomføre aleine.

Hiam forteller om en dame i England som har strikket 400 gensere til syriske barn.

– Jeg har drømt om å få gjennomført noe sånt her. Å få hjelp til å samle inn strikkeklær eller garn så de syriske kvinnene selv kan strikke.

Sammen med Guri Vestad skrev Hiam prosjektet og la det ut på Facebook. De kalte det «Solidaritet -nøster».

– Nå har vi samlet inn rundt 600 kilo garn og strikkesaker, pakket det inn og SaveLife ordnet transport til Tyrika.

Hiam Al-Chirout stråler. Mens hun byr på mer kaffe ser jeg henne for meg på flyet til Tyrika i juni sammen med Guri Vestad. Med kofferter fulle av klær og garnnøster.

Da de kom fram til Mresin etablerte de en kvinnegruppe på 25 av de syriske flyktningene, som fikk opplæring i strikking av sokker og gensere strikket på rundpinne. Så de igjen kunne lære kunsten videre til andre kvinner.

– De syntes vi var noen unike mennesker som kom fra nord og brydde oss om dem, sier Hiam, tydelig rørt.

I løpet av ti dager i Mresin, besøkte Hiam og Guri mange kvinner som trengte hjelp. De hadde med klær fra Norge, samt garnnøster som gir varme klær til kalde dager når det nærmer seg vinter.

– Folk bodde så kummerlig. Mange hadde bare det de gikk i da de flyktet. De kom fra Homs, Aleppo, Damaskus, alle steder som jeg kjenner godt.

På kveldene satt Hiam og Guri og lærte de syriske kvinnene å strikke. Små garnnøster ble samlingspunktet. En video viste strikkemetoder, og kvinnene hjalp hverandre.

– Nå har en gammel dame fått ansvaret for opplæringen, og vi har leid et lokale de kan sitte og strikke i. Jeg blir så glad når jeg møter kvinner som viser at de kan, stråler Hiam.

Hun ser for seg en mosaikk av folk fra hele Syria, med forskjellige meninger og forskjellig historie.

– Jeg har sagt til dem: Ikke snakk om religion eller politikk. Vi er her for å hjelpe hverandre!

SaveLife hadde samlet inn 60.000 kroner til hjelpearbeidet for de syriske flyktningene før Hiam dro til Tyrkia.

– Jeg snakket med SaveLifes leder og sa at det er ramadan. Vi kan dele ut mat til folk.

Hiam gikk til en kjøpmann i Mresin og ba ham skaffe den maten hun mente var et godt kosthold for 350 familier. Sammen med Guri satte hun sammen basispakker med mat for en måned.

– Jeg møtte bare hjelpende hender i Tyrkia. Bortsett fra kjøpmannen. Han forsøkte å lure meg fordi jeg var kvinne.

Det lyner i brune øyne.

– Jeg ble så forbanna. Jeg kjeftet på han og sa, ikke si «insha Allah» til meg, det er her og nå som gjelder. Og ikke tro du kan lure meg fordi jeg er kvinne.

Hun ler.

– Guri Vestad ble helt sjokkert. Hun hadde aldri sett meg sint.

På dagtid besøkte Hiam og Guri skoler der flyktningbarna gikk.

– Hvis man kan kalle det skoler. Det var et sjokk. En hall uten vinduer som var delt inn i klasserom. Huffa meg.

Læreren Hiam tok affære, særlig på skolen som het Albeer.

– Slå hull i veggen og sett inn to vinduer så elevene får lys og luft, sa jeg til rektor. Vær så god.

Han fikk penger, og like etterpå kom han med kvittering på to vinduer. Og skolen fikk hardt tiltrengte skolesaker til 400 elever.

Hiam og Guri besøkte et barnehjem med 60 barn som de gav leker og klær. Og de delte ut mat til 105 fattige familier som bodde utenfor Mercin.

– Jeg kjenner folk overalt og bruker nettverket mitt, på den måten får jeg gjort ting.

Hun stopper opp. Slår ut mer armene.

– Kanskje jeg brenner for mye?

Hiam Al-chirout prøver å begrense seg selv. Forrige uke var hun i Danmark og møtte faren og svigerinnen som hun og søskenene har klart å smugle ut av Syria.

– Det var en stor glede. Men min far gråt for sin eldste sønn, Mohammed, som ble drept i Syria.

Hiams yngre bror, Mehieddin, er på besøk i Larvik. Han har bodd i Sverige siden han flyktet for ti år siden.

Han stråler når han ser den syriske frokosten. Gir søsteren en klem.

– Hiam er flink. Hun hjelper folk fra Syria hele tiden. Jeg er så stolt.

Det er bare å istemme.

Tenk om flere hadde Hiams bankende hjerte?

Artikkeltags