Det er tre kvart år siden Ingvar Ambjørnsen takket nei til Vestfold fylkeskommunes prestisjetunge kunstnerpris. Bakgrunnen den gang var en type spontan sutring fra visse deler av fylkets kunstnermiljø. I disse kretser mente man det var galt at fylket skulle hedre det de betegnet som en kjendiskunstner med penger på bok. Man mente det var mer politisk korrekt å gi offisielle priser til dem som hadde valgt å tjene kunsten i eget fylke. Ingvar Ambjørnsen gadd ikke å bli en del av denne diskusjonen, og vi forstår mer enn godt at han valgte å vende ryggen til utdelingen.

I dag fyller Ingvar Ambjørnsen 50 år. Om det skjer hjemme i Larvik vites ikke, men sikkert er det at Cappelen Forlag skal hedre bursdagsbarnet med stor fest i Oslo førstkommende onsdag. Og selv om Ingvar Ambjørnsen ikke er den som elsker store porsjoner av offentlig oppmerksomhet, er han til de grader en fest verd.

Ingvar Ambjørnsens forfatterskap er variert og mangfoldig. I løpet av de siste årene har han blitt en folkehelt blant sine voksne lesere. Bøkene om «Elling» rørte ved mange, og den litterære oppmerksomheten ble ikke mindre da den første «Elling»-filmen begynte å rulle over norske filmlerreter. Men før det var han blitt en hel ungdomsgenerasjons døråpner til skjønnlitteraturen. Det var ikke mange som gjennomlevde ungdomstida uten å ha finlest bøkene om «Pelle og Proffen».

Ingvar Ambjørnsen flyttet på 70-tallet fra Larvik, og har siden midten av 80-tallet vært bosatt i Hamburg. Ambjørnsen framstår som de sosiale tapernes forfatter: sosialklientene, rusmisbrukerne og psykiatripasientene. Samtidig er mye av det Ingvar Ambjørnsen har skrevet preget av angst og depresjoner, og samtidig gitt disse livssituasjonene forståelse og ansikt.

Det var med «Hvite niggere» i 1986 Ingvar Ambjørnsen vendte litterært tilbake til Larvik. Hovedpersonen Erling Haefs er på mange måter en Ambjørnsen-kopi. Skildringen av Erlings skole- og gymnasdager i Lillevik er til tider svært morsom, og handlingen fylt med lett gjenkjennelige modeller.

Ingvar Ambjørnsen takket nei til Vestfold fylkeskommunes kulturpris, men har en CV med de aller viktigste kulturprisene en kunstner kan motta. Samtidig hedres han landet rundt, nå sist som festspill-dikter for Festspillene i Bergen.

Det er snart bare hjemkommunen Larvik som ikke på en eller annet måte har vist å sette offentlig pris på Ingvar Ambjørnsens og hans eventyrlige forfatterskap. I dag fyller han 50, og fortjener å bli verdsatt der det hele begynte.

Fram til så skjer, kan vi nøye oss med å gratulere hjerteligst med dagen. Det er ingen fra Larvik som så mange har et så nært forhold til.