– Jeg måtte ta valget å satse, ellers ville jeg blitt akterutseilt. Da var det ikke annet å gjøre enn å bygge om til løsdriftsfjøs og investere i melkerobot.

Og den som satser er 35-årige Arne Martin Malerød på gården Øvre Breidal ved Lysebo i Hedrum. Han driver slektsgården som oldefaren kjøpte rundt 1920 og nå har han 90 kyr, rundt 40 av dem melkedyr.

– Men det blir enda flere neste år. Da øker vi melkekvoten fra dagens 117.000 kilo til 250.000. Man må satse, ellers går det ikke, sier Arne Martin Malerød.

Avansert robot

Men det er ikke alle som satser. Antallet melkebønder i Larvik og Vestfold går stadig nedover, og nå er det bare åtte som driver med melkeproduksjon i Larvik kommune.

– Derfor er det kanskje ikke så mye å skryte av at jeg har kjøpt Larviks første melkerobot, men det er nå tross alt den første og den er forutsetningen for at vi her på gården kan satse større på melkeproduksjon, sier Malerød.

Og melkeroboten til 1,2 millioner kroner er avanserte saker. Ved et sinnrikt og edb-basert system melker kuene seg selv og får en helt individuell behandling ved hjelp av en chip som hver enkelt har i øret. Gjennomsnittlig to og en halv gang i døgnet er kuene innom roboten for å bli melket og lokkemiddelet er kraftfor som doseres gjennom datamaskinen. Alt fra fôring via skylling og vasking av jur til selve melkingen tar datamaskinen seg av.

– Det er jo voldsomt arbeidsbesparende, dette. Selvsagt må vi på gården følge med, men tidligere måtte vi i fjøset hver morgen og hver kveld 365 dager i året. Nå har vi fått en langt friere og mer fleksibel hverdag og en kan vel kalle dette en revolusjon innen melkeproduksjonen. Opplæringen av kuene til selv å gå inn i roboten for å bli melket, gikk fint. Noen av de eldste kuene, som var vant til å bli melket på gamlemåten, var nok litt vrange, men etter en ukes tid hadde alle fått taket på det, sier Malerød som også har fått den 68-årige faren Olav interessert i den avanserte nyvinningen i Farrisbygda. Noe slikt kunne han neppe drømme om da han tok over gården etter sin far på slutten av 1960-tallet, men skepsisen har forsvunnet etter hvert.

Stadig mer gårdsdrift

Så kan en selvsagt spørre om hvorvidt det lar seg gjøre å leve av en gård med kun melkeproduksjon på Lysebo i 2014. Går dette rundt med en nyinvestering på totalt nesten fire millioner kroner?

– Jeg har alltid jobbet mye ved siden av, også etter at jeg tok over gården for fullt i 2008. Jeg har vært ansatt på Nanset Standard, jeg driver grave- og sprengningsfirmaet Malerød Maskin, jeg driver snøbrøyting om vinteren og jeg presser rundballer for andre bønder i tillegg til de rundt 1.000 vi trenger selv her på gården. Mye av dette kommer nå til å bli trappet ned og satsingen rettes mer mot gårdsdriften og melkeproduksjonen. Det er derfor vi satser som vi gjør. Nå blir det mer tid til familien og andre interesser i og med at mye av fjøsstellet gjør seg selv.

Men helt billig har det altså ikke vært. Selve melkeroboten kostet 1,2 millioner ferdig installert og utbygging og ominnredning av fjøset har kommet på 2,5 millioner.

– En må se på det som en langsiktig investering, sier Malerød.