Kan ha blitt halshugget i 1816

Mysteriet i Stavern: Hvem var det som lå begravet under fortauet i Skippergata, hvordan døde han og hvorfor endte han opp der? Etter skjelettfunnet i Stavern er det mange spekulasjoner. (Foto: Politiet)

Mysteriet i Stavern: Hvem var det som lå begravet under fortauet i Skippergata, hvordan døde han og hvorfor endte han opp der? Etter skjelettfunnet i Stavern er det mange spekulasjoner. (Foto: Politiet)

Artikkelen er over 7 år gammel

Hvem var han egentlig, mannen som ble gravd fram under fortauet i Skippergata? Hva tror du?

DEL

Les også: Hodeløst skjelett funnet i Stavern

Funnet av et hodeløst skjelett i Stavern skapte spekulasjoner onsdag da nyheten ble kjent. Levningene skal være rundt 200-300 år gamle og umiddelbart begynte spekulasjonene om det kunne være en mann ved navn Ola Jonsen Folahefte som var funnet. Han ble henrettet i Stavern i 12. oktober 1816 - ved halshogging.

Folahefte ble dømt til døden for å ha slått i hjel sin elskerinnes mann, Tarjei Bratterud, med øks. Etter sigende skal Folahefte ha hjulpet til på ekteparets gård i bygda Bratterud i Telemark. Der innledet han et forhold til kona i huset, Signe. Det endte med forferdelse. Tone Aarak har skrevet romanen «Framand kar kjem til gards» om drapet - en historie som handler om begjær, lengsel og grusomhet.

De som ble halshogd ble ofte begravet på retterstedet, men der Skippergata ligger i dag, var det ikke et slikt rettersted i 1816, men sjøbunn. Vannet var i gjennomsnitt 90 centimeter høyere opp enn slik det er i dag.

- Retterstedet i Stavern var ved Kaken på sydsiden der du går ned mot Skråvika. Der er det fremdeles tufter av bøddelens bolig, kan lokalhistoriker Nils Melau fortelle.

Stavern ble tildelt to funksjoner i Laurvig grevskap - tollbod og rettersted, oppgaver Stavern hadde fra slutten av 1600-tallet.

Stavern hadde også en nattmannsordning - altså en mann som om natten gikk rundt og tømte utedoene. Han hentet også døde dyr og noen ganger døde mennesker, slik som fattige som ikke hadde råd til begravelse.

- Han tømte alt ved Nattmannsodden på Rakke, forteller Melau, som vil avvente undersøkelsene til arkeologene før han vil spekulere i hvem som kan være funnet.

Torgrim Sørnes, gynekolog og forfatter av bøkene «Ondskap», om henrettelser i Norge fra 1814-1876, og den nylig utgitte «Uten nåde», om henrettelser i Norge i årene 1783-1814, har flere teorier rundt skjelettfunnet. Han opplyser at paragrafen Folahefte ble dømt til døden etter, tilsier at hode og kropp skulle begraves sammen, altså skulle hodet ikke settes på stake. Det som taler mot at skjelettet er Folahefte, er at kroppen og hodet burde vært begravet på kirkegården.

- Da er neste alternativ Skalleberg, som ble henrettet for rovmord i 1775, forteller han.

Skalleberg ble dømt til døden ved halshogging for en mordbrann på Langestrand, men historien kan bare følges fram til at bøddelen ble tilkalt Larvik. Deretter forsvinner alle spor.

- Men det er ingen tradisjon for å kaste lik i vannet i Norge, påpeker han.

Det har imidlertid hendt at skjelett etter halshogginger har drevet bort fra såkalte tjuvholmer i havet, der henrettelser ble gjennomført. Dette kan også ha skjedd i Stavern hvis det viser seg at levningene er eldre enn 200-300 år.

For krimforfatter og politiførstebetjent Jørn Lier Horst fra Larvik, er skjelettfunnet som hentet ut av en av hans krimbøker. Faktisk ble et skjelett funnet i boka «Felicia forsvant». men hva ville politietterforsker William Wisting, hovedpersonen i kriminalromanene til Lier Horst, gjort med skjelettfunnet?

Forfatteren tror Wisting ville sagt det samme som virkelighetens krimsjef ved Larvik politistasjon, Knut Vidar Vittersø, sa til ØP - at denne saken må arkeologene ta.

Vi må være enige om at den saken er foreldet, sier Lier Horst.

Har du tips eller opplysninger i saken, ta kontakt på 99 20 37 05 eller 33 16 30 00, eller skriv inn hva du tror nederst på artikkelen.

Artikkeltags