Kon-Tiki2-ekspedisjonen er framme på Påskeøya

En glad gjeng etter at flåtene i Kon-Tiki2-ekspedisjonen endelig har nådd Påskeøya. (Ekspedisjonsleder Torgeir Higraff står bakerst helt til høyre)

En glad gjeng etter at flåtene i Kon-Tiki2-ekspedisjonen endelig har nådd Påskeøya. (Ekspedisjonsleder Torgeir Higraff står bakerst helt til høyre) Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Etter 42 døgn på sjøen har Kon-Tiki2-ekspedisjonen nådd Påskeøya. Ekspedisjonen seiler to balsaflåter fra Callao i Peru til Påskeøya, og så tilbake til Sør-Amerika.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

– Å nå Påskeøya har vært en kjempejobb. Ingen flåte har seilt til øya i moderne tid, og det var ingen selvfølge at vi ville klare det, sier Torgeir Higraff, ekspedisjonsleder for prosjektet, i en pressemelding lørdag formiddag.

– Etappe to vil ta oss tilbake til Sør-Amerika og vise at toveis kommunikasjon med flåter var og er mulig, sier han.

Forbereder fortøying

Flåtene har seilt med Påskeøya i sikte i snart ett døgn, og forbereder nå fortøyning på øya. Det finnes ingen havn som er stor nok for flåtene, men den chilenske marien har forberedt moringer utenfor Hangaroa, som er den største bosettingen på øya, og vil hjelpe til med trygg tauing av flåtene.

– Kon-Tiki-flåten fra 1947 ville ikke kunne nå selve Påskeøya. Øya ligger lengre sør enn der vind og havstrømmer tar en flåte som driver på havet. For å komme til Påskeøya må man kunne seile på tvers av vind og havstrømmer, sier Higraff.

De to flåtene i Kon-Tiki2-ekspedisjonen er klare til å komme seg inn til Påskeøya og dermed er første del av ekspedisjonen over.

De to flåtene i Kon-Tiki2-ekspedisjonen er klare til å komme seg inn til Påskeøya og dermed er første del av ekspedisjonen over. Foto:

Les også: Hopper av Kon-Tiki2-seilasen

Les også: Kon-Tiki2 setter seil lørdag kveld

Les også: Største norske forskningsprosjekt i Stillehavet på 60 år

Les også: Kon-Tiki 2-ekspedisjonen utsatt – venter på registreringspapirer

– Vi kopierer derfor ikke Kon-Tiki-flåten, men vi kopierer flåtene som kystkulturer i Peru og Equador bygde før europeere ankom. Disse kulturene hadde avansert kunnskap om bygging og navigasjon av balsaflåter. Som de, bruker vi guara-bord for å sette kurs på havet. Guara-bord er senkekjøler i hardtre som stikkes ned mellom balsastokkene. Det står omlag ti slike rundt på flåten. Ved å senke og heve disse i visse mønstre kan man styre med og mot vinden. Den samme metoden ble brukt av Tangaroa-ekspedisjonen i 2006 som navigerte mellom øyene i Tuamotu-arkipelet ved hjelp av guara, ser han.

Lang rute: Dette kan bli seileruta tilbake fra Påskeøya fra januar 2016.

Lang rute: Dette kan bli seileruta tilbake fra Påskeøya fra januar 2016.

Markerer 60 år

– Thor Heyerdahl organiserte senere en arkeologisk ekspedisjon til Påskeøya, og vår ankomst i år markerer 60 års-jubileet for Heyerdahls ekspedisjon, legger Higraff til.

Mannskapene på flåtene:

Flåte 1: Rahiti Tane

Kari Skår Dahl, Kristiansand (skipper) , Pål Børresen, Oslo, Boris Romanov, Russland, Signe Meling, Haugesund, Gunvor Storaas, Norheimsund, Cecilie Mauritzen, Oslo og Esteban Contreras, Chile.

Tilbaketuren: Liv Arnesen, Bekkestua, Sergey Goltsov, Russland, Lisa te Heuheu, New Zealand, Rasmus Erlandsson, Sverige, Signe Meling, Haugesund og Pedro De La Torre, Mexico og ansatt ved NTNU i Trondheim.

Flåte 2: Tupac Yupanqui

Øyvin Lauten, Larvik, (skipper), Torgeir Sæverud Higraff, Heggedal, Håkon Wium Lie, Jostein Alvær Heidenstrøm, Hurum, Ola Borgfjord, Statsbygd, Andrey Chesnokov, Russland og David Short, England.

Tilbaketuren: Les Stroud, Canada, Erik Clasen, Oslo, Marvin Blunte, Roberto Sala, Peru, Torgeir Sæverud Higraff, Heggedal og Ola Borgfjord, Statsbygd.

Prosjektansvarlig: Torgeir Sæverud Higraff

Kon-Tiki

«Kon-Tiki» er flåten som ble bygget og seilt under ledelse av Thor Heyerdahl i 1947 for å bekrefte hans teorier om folkevandringen i Stillehavet.

Flåten ble bygget av balsatre. Det ble verken brukt spiker eller ståltråd for å sette den sammen, kun tau av hamp. Bambusrør, bananblader og noen få furuplanker utgjorde det øvrige byggematerialet.

Seilasen startet fra Peru, i Limas havneby Callao den 28. april 1947, og endte på et korallrev ved Raroia i Polynesia den 7. august etter en seilas på nesten 8 000 km i løpet av 101 dager. Heyerdahl hadde nå bevist sin teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerikas vestkyst av folk som hadde tatt seg over Stillehavet på balsaflåter.

Heyerdahls bok om seilasen, «Expedition Kon-Tiki» ble utgitt i 1948, og oversatt til en rekke språk. Den kom ut på norsk samme år under navnet «Kon-Tiki» og ble en bestselger.

I 1951 kom filmen «Kon-Tiki», som vant en Oscar for beste dokumentar. Heyerdahl både regisserte og spilte i filmen.

Flåten ble døpt «Kon-Tiki» etter inkafolkets solkonge og yppersteprest med samme navn. Ifølge sagnet levde Tiki og hans folk et fredelig liv ved Titicacasjøen i Peru, der de en dag ble overfalt og nesten utryddet av en nabostamme. Bare Kon-Tiki og hans nærmeste menn overlevde. De tok seg ned til havet, der de flyktet på en balsaflåte til Polynesia. Ifølge Thor Heyerdahl er sagnets Kon-Tiki stamfar til Polynesias befolkning.

Med unntak av den svenske sosiologen Bengt Danielsson var mannskapet ombord Thor Heyerdals venner fra Little Norway under krigen. Foruten ekspedisjonslederen Heyerdahl var disse med:

- Erik Hesselberg, som navigatør. Han var den eneste ombord som kunne navigere. Han spilte gitar, var en god maler og hadde tegnet den store Kon-Tiki-figuren på seilet.

- Knut Haugland, radioekspert som hadde hatt en viktig rolle under tungtvannsaksjonen på Vemork under krigen.

- Torstein Raaby, også radioekspert, hadde spilt en viktig rolle under krigen ved senkningen av det tyske slagskipet «Tirpitz».

- Herman Watzinger, nestkommanderende, var student ved NTH og tok fri fra studiene, var ansvarlig for meteorologiske og hydrografiske målinger underveis.

- Bengt Danielsson ble hyret på i Peru som stuert, med ansvar for daglige matrasjoner. Han var den eneste av mannskapet som snakket spansk, og ble brukt som tolk.

Kilde: Wikipedia

Artikkeltags