Det er foretatt grunnundersøkelser i det cirka 20 dekar store området med dyrket mark på Seierstad, og det viser seg at tre meter ned i bakken støter man på kvikkleire.

- Det er registrert ekstremt kvikke masser, opplyser saksbehandler i Larvik kommune, Hege Eick, til ØP.

Planen var at reguleringsplanen skulle legges fram til første gangs behandling i planutvalget 12. desember.

- Men dette må utsettes. Nå må det vurderes om området i det hele tatt kan bebygges, og vi må derfor vente på en geoteknisk undersøkelse, sier Hege Eick.

Samtidig har deler av det politiske Larvik og administrasjonen begynt å kaste sine øyne på et nytt område, tett inn mot Ringdalskogen, vest for ny E18, som virker helt ideell for lokalisering av nytt felles krematorium for Skien, Larvik, Sandefjord, Stokke og Tønsberg.

- Men vi kan ikke for alvor begynne å jobbe med dette nye området før vi vet om det kan bebygges på Seierstad, sier Hege Eick.

Bondelagene og Jordvernforeningen får således ekstra drahjelp i sitt krav om at arbeidet med reguleringsplanen for sentralkrematorium på Seierstad skal stoppes - inntil dette tiltaket er konsekvensutredet og hensynet til jordvernet er vurdert. Man ber også om en nærmer vurdering av Ringdalskogen.

- Dette siste området har ikke de samme konfliktene i seg som på Seierstad, der kvaliteten på matjorda er noe av det beste som finnes, mener grunneier Erik Seierstad, Andreas Botne i Vestfold Bondelag, Knut Borger Holm i Hedrum Bondelag, Olav Nordheim i Vestfold Jordvernforening og Kristian Fredrik Gudem i kontaktutvalget for bondelagene.

ØP har samlet alle fem i det aktuelle området på Seierstad, og de gremmes over at det offentlige kan gå inn å legge beslag på så fruktbar jord.

Alle tviler sterkt på at det antydede behov på ca 20 dekar er nok.

- Sentralkrematoriet vil legge beslag på et større område. Og hvis det reguleres, må hele arealet med dyrket mark fram til Bommestad tas med, mener de fem.

At det under gravingen etter kulturminner ikke er funnet noen ting, kunne grunneierne fortalt myndighetene på forhånd på grunn av tidligere flom og at jordet har stått lenge under vann.

- Vi kunne også fortalt at det er kvikkleire i grunnen, sier grunneier Erik Seierstad.