VGs Morten Hegseth om «Jævla homo»: – Provoserende og stiller homofile i et negativt lys

PROVOSERT: – I selve serien bruker han aldri ordet «homo» eller «homofil». De er byttet ut med ordet «skeiv», sier VGs Morten Hegseth. – Vi har et bredere perspektiv sier Agledahl.

PROVOSERT: – I selve serien bruker han aldri ordet «homo» eller «homofil». De er byttet ut med ordet «skeiv», sier VGs Morten Hegseth. – Vi har et bredere perspektiv sier Agledahl. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Etter premieren på Gisle Agledahls NRK-serie «Jævla homo» satt den Larviks-oppvokste programlederen med innboksen full av positive tilbakemeldinger. Denne uken tok VGs Morten Hegseth til debattsidene for å kritisere det han selv kaller en «jævla irriterende» serie.

DEL

Kjendisjournalist og programleder i VGTV, Morten Hegseth, mener Gisle Gjevestad Agledahl skyter skivebom med «Jævla homo».

– Serien får det å være homofil til å virke intenst negativt, sier Hegseth som selv sto fram som homofil som 18-åring.

LES OGSÅ: Politiet om de to pågrepne: – Lang liste over andre forbrytelser

«Jævla irriterende»

NRK-journalist Gisle August Gjevestad Agledahl fra Larvik har i løpet av det siste året tatt et dypdykk i hvordan det er å være skeiv i Norge. Morten Hegseth, som blant annet er kjent for å lede Panelet på VGTV sammen med Vegard Harm, mener det er flere ting som gjør serien «Jævla irriterende», som han skrev i sin kommentar.

– Serien går tydelig ut med et mål om å få 17-åringer til å finne glede i legningen sin i stedet for å ta sitt eget liv. Måten de går inn for å nå dette målet på er å fokusere på negative holdninger og på Gisles egne fordommer på det å være skeiv. Dette får det å være homofil til å virke som noe intenst negativt.

– Gisle angriper fordommene sine og temaene hardt, men gir aldri noe godt svar på de spørsmålene han tar for seg. Gjennom de fem episodene, har heldigvis programlederen en utviklingslinje der han kommer med selvkritikk for å ha problemer med seg selv og andre homser. Men det forklares aldri godt nok eller med troverdighet nok til at det føles oppriktig, oppklarende eller forståelig.

LES OGSÅ: Sier nei til nikab-forbud på høyskolen

Fra «homo» til «skeiv»

Som en del av promoteringen av serien fikk Agledahl flere kjente og ukjente mennesker til å posere med gensere og capser med «Jævla homo» skrevet med store bokstaver.

– I selve serien bruker han aldri ordet «homo» eller «homofil». De er byttet ut med ordet «skeiv». Det står stikk i strid med promoteringen av programmet i vår, som jeg oppfattet som en kamp for å ta tilbake skjellsordet som er en av de mest brukte i norske skolegårder. Det synes jeg er provoserende.

I første episode av serien siterer Agledahl fra Uni Helses levekårsundersøkelse fra 2013 når han sier at én av fire menn synes homofile menn er frastøtende.

– I samme rapport ble det også avdekket at 10 prosent av homofile menn har forsøkt selvmord, mens hos lesbiske er dette tallet 12 og hos bifile kvinner 19 prosent. Allikevel er det homofile menn som blir dratt fram i rampelyset, mens lesbiske og bifile blir oversett fullstendig.

(Saken fortsetter under bildet)

PREMIERE: Gisle August Gjevestad Agledahl fra Larvik lanserte i forrige uken sluttproduktet av prosjektet «Jævla homo» på NRK.

PREMIERE: Gisle August Gjevestad Agledahl fra Larvik lanserte i forrige uken sluttproduktet av prosjektet «Jævla homo» på NRK. Foto:

– En feiring av skeive i alle former

Agledahl forteller at «Jævla homo» er en feiring av alle skeive, og at håpet er at fordommene hos seerne skal forsvinne etter hvert som serien tar seg opp.

– De aller fleste ser at «Jævla homo» er en feiring av skeive i alle former, uansett legning, kjønnsidentitet og uttrykk. Men! Serien har en reise før den kommer seg dit. Vi har fokus på mine problematiske holdninger og fordommer i første episode. Så vies resten av serien til å nøste opp i og bli kvitt dem.

– Håpet er at de også forsvinner hos seerne, og det tilsier tilbakemeldingene at det gjør hos mange, både skeive og streite. Dette er en av styrkene ved serien, for det er viktig å vise at vi ikke er i mål enda – og gi noen verktøy til hvordan vi kan komme oss videre.

Hegseths mening rundt at ordet «homo» er byttet ut med «skeiv», mener Agledahl er gammeldags tenkning.

– Å dytte alle inn i homobåsen er gammeldags tenkning som ikke hører hjemme i 2017, hvor det er viden kjent at det finnes mange ulike måter å definere seg på når det gjelder både legning og kjønnsidentitet. Folk må få definere seg som de vil, det er ikke opp til meg eller Hegseth å bestemme. Da er «skeiv» et godt og inkluderende begrep som rommer de aller fleste som lever utenfor heteronormen.

– Når det gjelder genserkampanjen handlet det om å vise at det ikke er noe negativt å være skeiv, og dermed er «jævla homo» heller noe du kan trykke til brystet ditt enn bruke som skjellsord.

Vil løfte diskusjonen

Selv om levekårsundersøkelsen Agledahl baserte sitt utspill om at «én av fire menn synes homofile menn er frastøtende» mente Hegseth at det også burde blitt tatt med at lesbiske og bifile kvinner har en større andel av selvmordsforsøk enn homofile.

Hvorfor fokuserer serien så mye på homofile menn når det inkluderende ordet «skeiv» konsekvent brukes?

– «Jævla homo» er et personlig prosjekt hvor vi tar utgangspunkt i meg og mine spørsmål, og det er naturlig at det da handler mye om menn. Likevel har vi et mye bredere perspektiv i serien, noe bruken av begrepet skeiv også er en del av. Vi har passet på å få representert mange ulike legninger og kjønnsidentiteter i serien, som aseksuelle, panfile, mennesker som har flytende opplevelse av kjønn, og mennesker som velger å ikke definere seg, for å nevne noe.

– Serien handler i bunn og grunn om å skamme seg fordi man føler seg annerledes, og hvordan man skal kunne fri seg fra skammen ved å søke nye erfaringer og kunnskap. Her vil forhåpentligvis mange kjenne seg igjen, uavhengig av hvilken merkelapp de setter på seg selv. Så tilfeldigvis jeg en mann med kjæreste av samme kjønn, og det preger serien.

Nå håper Agledahl at «Jævla homo» skinner lys over det mange skeive opplever fra dag til dag.

– Jeg er veldig glad programmet skaper debatt, men jeg kunne ønske vi kunne løfte diskusjonen og også snakke om hva vi kan gjøre for å drive samfunnet videre. Hvilke tiltak som kan få ned selvmordsraten, minske mobbing i skolen eller øke aksept for ulike kjønnsidentiteter, for eksempel.

Artikkeltags