30 foreldrepar i Larvik var så uenige om samvær med barna at de måtte til retten for å ordne opp

Til retten: 30 barnefordelingssaker endte i Larvik tingrett i 2016.

Til retten: 30 barnefordelingssaker endte i Larvik tingrett i 2016. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Vi bruker mye tid og ressurser på disse sakene, sier sorenskriver ved Larvik tingrett, Siri Vigmostad.

DEL

Før en barnefordelingssak kan få til retten ved samlivsbrudd, må foreldrene oppsøke Familievernkontoret for mekling og få en meklingsattest.

Formålet med meklingen er at foreldrene skal komme fram til en avtale om fordelingen av foreldreansvaret – hvor barnet eller barna skal bo fast, og samvær.

Ved meklingen skal «barnets beste» stå i fokus.

Rundt 85–90 prosent av foreldrene greier å bli enige på familievernkontoret.

Dersom foreldrene ikke blir enige og meklingen ikke fører fram ved samlivsbrudd, blir neste skritt å gå til domstolene.

Statistikk på landsbasis viser at av ved skilsmisser og samlivsbrudd, der paret har felles barn, ender rundt fem prosent i retten for avklaring om barnefordeling.

LES OGSÅ: Samværskrangel endte med at «Jan» ikke fikk se datteren på tre år

– Bruk Familievernkontoret

I Larvik tingrett var rundt 30 av de 130 sivile sakene barnefordelingssaker i 2016.

– Det er de vanskeligste blant barnefordelingssakene som kommer til retten. I retten møter begge foreldrene gjerne med hver sin advokat, i tillegg er dommer og en sakkyndig, som oftest en psykolog, til stede. Etter at foreldrene har forklart seg, ser man om det er mulighet til å komme fram til en løsning i saken, enten midlertidig eller endelig, forklarer Vigmostad.

I de tilfeller man kommer til en midlertidig løsning, vil det bli avtalt nytt møte.

– Man har ofte 2–3 slike møter. Forstår man at det ikke vil komme fram til en løsning, blir det berammet hovedforhandling. Og saken avgjøres ved dom, sier sorenskriveren.

– Er barnefordelingssaker noe dere bruker mye tid på?

– Ja, vi bruker mye tid og ressurser på det. Det er mange forberedende møter, der vi ser om partene kan finne en løsning.

– Hvor ofte lykkes dere med dette?

– Av de sakene som ble løst i 2016, endte ca. 70 prosent med avtale. 30 prosent av sakene ble avgjort ved dom, sier Siri Vigmostad.

Hun mener at det generelt sett er mange som går raskt til retten, og ikke utnytter muligheten godt nok hos familievernkontoret.

– Det er sikkert en god del som hadde sett seg tjent på å bruke mer tid på familievernkontoret, oppfordrer hun.

LES OGSÅ: Renathe bruker egen erfaring i arbeidet som advokat innen barnerett

Artikkeltags