Hun førte bedriften inn i framtida og Fritzøehus tilbake til opprinnelsen

Mille-Marie Treschow

Mille-Marie Treschow Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Da sees vi på tirsdag, sa Mille-Marie Treschow på telefonen denne uka. Hun hadde innkalt til velforberedt pressekonferanse om boken hun selv har skrevet om Fritzøehus.

DEL

MeningerMille-Marie Treschow er død – 64 år gammel. Hun har slitt med sykdom i flere år, men det må likevel ha kommet plutselig. Hun hadde et stort og for henne viktig arrangement foran seg på tirsdag 9. oktober.

Siden 1988 har hun bodd på Fritzøehus, slottet som hennes bestefar Michael Treschow, fikk bygget på 1860-tallet. Først fikk hun laget en leilighet for seg og familien, med moderne fasiliteter. Så har hun bit for bit restaurert den storslåtte bygningen. En blanding av museum og hjem.

Da jeg ringte henne torsdag denne uka, var det for å få en prat før pressekonferansen. Jeg hadde lyst til å høre hennes personlige beretning om det å bo og leve inne i Fritzøehus, med dets historie og forgjengere.

Og hun ville gjerne ta den praten. Jeg skulle komme på Fritzøehus tirsdag førstkommende klokka 14. Og jeg gledet meg, for Mille-Marie Treschow var en kvinne som gikk helt og fullt inn for oppgavene hun tok på seg. Av kjærlighet og plikt. Jeg opplevde henne som nær og åpen.

I mange år har hun skrevet på boka «Fritzøehus. De fire årstider». Hun ville gjøre det selv. Etter at sønnen, Michael Stang Treschow tok over som leder og eier av familiebedriften i 2013, har hun fått ryddet mer tid.

Selv er jeg vokst opp på Lagestrand med en far i ledelsen på Treschow Fritzøe. Jeg var på besøk på Nannaraa, der Mille-Marie Treschow og hennes søsken Fritz Gerhard, Scilla og Linnéa vokste opp. Jeg husker tiden da hun skulle overta familiebedriften, som egentlig var tiltenkt broren, Fritz Gerhard, som døde i 1974.

Ikke bare var hun kvinne og ganske sjenert. Hun ble også den som foretok nærmest revolusjonerende grep med den ærverdige familiebedriften. Med bare menn i ledelsen. Under hennes og Stein Grimsruds ledelse gikk Treschow Fritzøe over fra å være en industribedrift, selve hjørnesteinsbedriften i Larvik, til å satse på eiendom, skog og handel. Flere mistet jobbene sine. Det var ikke akkurat noen sjarmoffensiv for en ung eier.

Da jeg spurte henne om dette senere, understreket hun at det var hennes eget valg å ta over. Og hun la ikke skjul på at det var vanskelig.

Men grepene hun tok har vist seg å være riktige. Med stort engasjement har hun vært med på å lage en ny bydel på nedre Langestrand. Alltid med langsiktighet og kvalitet for øyet, det hadde hun med seg fra sin familiebakgrunn.

Med sin tilbaketrukne stil er nok Mille-Marie blitt en slags mytisk person i Larvik. Hun likte ikke rampelyset. Og hun kunne virke stiv og utilpass når hun sto i det. Først da hun giftet seg med Stein Erik Hagen, fikk folk et glimt av kvinnen som ikke har syntes så godt i bybildet.

Jeg har intervjuet Mille-Marie Treschow i flere anledninger, og er blitt imponert over hvordan hun har håndtert både det gedigne ansvaret hun fikk allerede som 32-åring, og også hvordan hun har gitt sønnen, Michael, ansvaret da han fortsatt var ung.

– Nå er det han som styrer, sa hun bestemt da jeg snakket med henne like etter at han overtok som daglig leder, bare 27 år gammel. Og der mange satte spørsmålstegn ved hans unge alder og manglende utdanning, ga hun tillit. Og hun var der hvis han ville ha en samtalepartner.

På Fritzøehus hadde hun skogen rundt, arbeidsro og den frodige hagen. Hun passet inn i de vakre salene som var dekket med ornamenter og malerier. Mille-Marie var selv vakker uten å være jålete. Hun likte den enkle stilen, og satte utrolig pris på friluftsliv og naturen. Men de siste årene kunne man se at hun ikke var i form.

Fordi jeg kjente til familien fra barndommen av, fikk vi en egen kontakt. Hun stolte på meg, og var raus med ros. Jeg fikk alltid en god klem når vi møttes, og hun var oppriktig interessert i hvordan jeg hadde det. Som «Mater familias» var hun omsorgspersonen. Den som passet på moren Nanna, da hun ble eldre. Hun var glad for å arrangere bryllupet til datteren Victoria på Fritzøehus i fjor. Hun hadde nær kontakt med familien sin.

Men de siste årene ønsket hun likevel å flytte fra Fritzøehus, der hun bodde alene. Hun følte veldig på forvalteransvaret. Det var alltid et eller annet som måtte tas hånd om i det store slottet.

Nå er boka om Fritzøehus ferdig. Boka hun ville skrive for å dele den fantastiske bygningen og historien med folk. For hun innså at det ville bli for mye slitasje å åpne bygget som et museum.

– Jeg har skrevet den selv, sa hun stolt på torsdag. Og gledet seg til å samle til pressekonferanse på Fritzøehus. Som alltid regisserte hun til siste detalj. Jeg fikk en flott invitasjon i posten. Til personlig lansering med bevertning.

Nok et ansvar hun hadde tatt på seg var håndtert på aller beste måte. Hun sparte seg ikke. Familieansvaret kom i første rekke.

Artikkeltags