Larvikitt er kåret til Norges nasjonalbergart. En skulptur i larvikitt, laget av billedhuggeren Martin Kuhn, ble avduket under NGUs 150-årsjubileum i går. - En vakker skulptur i et vakkert materiale, mener steineksportør Thor Lundh.

Nå har både folket og en bredt sammensatt fagjury kåret det verdifulle eksportproduktet til Norges nasjonalbergart.

Og Thor Lundh vet ikke hva han synes er gjevest, folkets eller fagjuryens dom;

- Dette var enstemmig også fra fagfolket som stort sett består av geologer. Så det henger nok kanskje høyest, innrømmer han.

Larvikitt er en sjelden størkningsbergart som nesten er blitt er varemerke for Norge. Bergarten finnes i Vestfold og Telemark, og ble dannet for rundt 295 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.

I dag finner vi igjen larvikitt som naturstein over store deler av verden; som en fasade i Jakarta, som en bardisk i Barcelona eller som et gulv på Gardermoen.

- En geologisk ressurs i verdensklasse, sier forsker Tom Heldal ved NGU. Han er en av landets fremste eksperter på naturstein.

- Med sin ungdommelighet og dristighet er larvikitten en avviker i den norske berggrunnen. Den er mer Peer Gynt enn Terje Vigen. Og mer til; det er noe nyrikt over denne bergarten. Den begynte sin karriere i maktens templer, der den prydet bank, børs og frimurerlosjer. Men i takt med det nyrike Norge har den bokstavelig talt fått plass rundt kjøkkenbordet i de tusen hjem, fastslår Heldal.

Skulpturen som ble avduket av lederen i Stortingets næringskomité, Ola Borten Moe, ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), er jubileumsgaven fra Norsk Geologisk Forening (NGF) til 150-årsjubilanten.

Skulpturen er hogget av kunstneren Martin Kuhn. Den er 185 cm høy, veier 850 kilo og ble overrakt administrerende direktør Morten Smelror ved NGU av geologiforeningens president Arvid Nøttvedt.

- Alle kunne delta i kåringen av Norges nasjonalbergart. Målet har hele tiden vært å skape blest om geofagene, om norsk «gråstein» og hva vi faktisk bruker bergarter og mineraler til, sier generalsekretær Gunn Haukdal i NGF.

Ti bergarter kom til finalen; anortositt, draupne skifer, eklogitt, fauskemarmor, gneis, iddefjordgranitt, kleberstein, larvikitt, olivinstein og rombeporfyr. I dette tilfellet var folk og fag samstemmige; larvikitt vant hos alle, tett fulgt av fauskemarmor.

Larvikitten består i stor grad av en spesiell type feltspat som gir et vakkert blått fargespill. Det brytes flere typer larvikitt med flotte salgsnavn som «Blue Pearl» og «Emerald Pearl».

Det er nærmere 30 operative steinbrudd i Vestfold-området, med de største driftsområdene i Tvedalen. Alle produserer rektangulære blokker som selges til utenlandske kunder til en samlet verdi av en halv milliard kroner pr. år.

- Samtidig er bergarten et av tyngdepunktene i Norges første Geopark - Geo Norvegica. Her ligger det store muligheter til formidling, og til å skape et aktivt miljø som kan utvikle ny kunnskap om larvikitt, sier forsker Tom Heldal.

Nå har Thor Lundh og Lundhs Labrador tenkt å bruke kåringen for det den er verdt i sin videre markedsføring.

- Bare så synd vi ikke fikk den kåringen litt før, så hadde det kanskje blitt labrador i det nye operabygget, avslutter Lundh.