Nonnene som forsvant

Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Ordenskongregasjonen i Roma har kastet ut to eldre nonner fra Høysteinane kloster i fem år. Les intervju i og si din mening her.

DEL

En konflikt har rammet det katolske miljøet i Larvik. En konflikt så alvorlig at Ordenskongregasjonen i Roma har kastet ut to eldre nonner fra Høysteinane kloster i fem år.

– Det er komplett uforståelig for meg at søster Elaine og søster Francis er sendt bort.

Byggingeniør Erling Gundersen sitter i sitt hjem på Østre Halsen utenfor Larvik. I glassramme på veggen henger Benemerenti-medaljen, den høyeste utmerkelsen en ikke-katolsk person kan få, utstedt av Paven i Roma. Den mottok Gundersen for sin 12 års lange innsats som byggeleder ved Høysteinane kloster.

– Jeg er rasende. Hvordan kan man vise bort to fantastiske mennesker som i mine øyne har æren for at dette klosteret i det hele tatt er reist. Hva kan de ha gjort som fortjener en slik behandling? Jeg fikk ikke engang anledning til å ta farvel med jentene mine. De bare forsvant.

Beslutningen om søstrenes forvisning har skapt bølger langt utover det katolske miljøet i Larvik. Få som kjenner saken tør stå frem med navn i avisen, men mange bekrefter en langvarig strid i byens katolske miljø. I januar når konflikten et uventet klimaks: Søster Elaine og Søster Francis tvinges til å forlate Høysteinane kloster, kort tid etter ferdigstillelsen.

Murpussen er knapt tørr før søstrene sitter på flyet ut av landet, forvist fra klosteret de selv har bygd opp. I marsnummeret av menighetsbladet for St. Frans menighet i Larvik står det: «Etter en beslutning ved kapitlet hos klarissene i Ennis, Irland, og ved dekret av Kongregasjonen for ordensfolk i Roma, er sr. Elaine Cope og sr. Francis Harris trukket ut fra Høysteinane kloster i Larvik.»

– Kommuniteten (klosterfelleskapet journ.anm.) var i ferd med å sprenges. Det sier landets mektigste katolikk, biskop Bernt Eidsvig. Han er overhode for mer enn 90 prosent av landets om lag 85.000 registrerte katolikker, og fungerer som Apostolisk administrator av Midt-Norge stift.

11. juni 2005 ble Eidsvig utnevnt til biskop i Oslo katolske bispedømme av pave Benedikt XVI. Ingen har i løpet av disse seks årene blitt ufrivillig eksklaustrert i bispedømmet. Før nå.

Eksklaustrasjon betyr å tre ut av sitt klostersamfunn, uten at man derved forlater den ordenen man tilhører.

– Hva har din rolle vært i forhold til eksklaustreringen av søster Elaine og søster Francis? – De som har behandlet saken har orientert meg om sitt arbeide og sine konklusjoner, svarer Eidsvig. – Jeg skal ikke ha, har ikke hatt, og ønsker ikke å ha innflytelse over prosessen.

Tilbake i Larvik sitter urolige venner og savner søstrene.

– Utvisningen kom som et sjokk, sier Geir Vines.

Vines er prosjektleder på Norconsult AS. I flere år har han arbeidet med byggingen av Høysteinane kloster.

– Elaine og Francis har sagt til meg at de ønsket å dø i Larvik. Hva har egentlig skjedd?

Dette er historien om nonnene som forsvant. Om ryktene, intrigene, truslene, og forvisningen. Lørdag 7. oktober 2006 var en gledens dag for St. Frans menighet i Larvik. Det gamle kapellet i e-verket på Østre Halsen har lenge vært trangt for menighetens 300 medlemmer.

Etter seks år står ny rundkirke med et budsjett på 13 millioner kroner ferdig. Nå, endelig, kan kirken innvies av biskop Bernt Eidsvig. Vigselsseremonien startet på Høysteinane klosters terrasse, tett inntil St.Frans Kirke. Her ifører Bernt Eidsvig seg sin bispelue, sin mitra, før biskopen innleder prosesjonen mot kirken.

Tre år tidligere ble første byggetrinn av St. Klarasøstrenes kloster igangsatt. Kirke og kloster har siden reist seg, side om side, uavhengig av hverandre. Ved ankomsten til Larvik i 1995 innlosjerte nonnene seg over kapellet i e-verket på Østre Halsen. Dette skal ha vært et gjensidig ønske mellom menighet og søstrene.

– Motviljen mot klarissene i det økumeniske Larvik var til å ta og føle på da de ankom, forteller Eyolf Berg. Berg er tidligere prest i Den norske kirke, nå prest i Den nordiske-katolske kirke, et katolsk kirkesamfunn som ikke er underordnet Paven i Roma.

– Deres væremåte førte til grunnleggende holdningsendringer blant mange kristne i Larvik. De møtte folk på en måte som skapte tillit. Søstrene gled naturlig inn i den flerkulturelle katolske menigheten i kommunen. En representant fra klosteret satt fra starten i St.Frans menighetsråd og søster Elaine var periodevis engasjert i byggekomiteen for St. Frans kirke. Da kirken ble vigslet i 7. oktober 2006 bestod menigheten av medlemmer fra 28 ulike nasjoner. Og denne høstdagen i 2006 var menighet, nonner og biskop Bernt Eidsvig alle samlet til fest i Larvik. Fem år senere er situasjonen en ganske annen i byens katolske miljø.

I år 2000 tas det første praktiske steg på veien mot det som i dag er Høysteinane kloster. En byggekomité etableres, ledet på frivillig basis av Erling Gundersen i nært samarbeid med søstrene.

– De har gjort dypt inntrykk på det personlige plan, og jeg regner både Elaine og Francis som gode venner, sier Gundersen. Også den profesjonelle delen av samarbeidet har ingeniøren bare godt å si om.

– Prikkfritt har det vært. Nonnene har vært kunnskapsrike, interesserte og pinlig nøyaktige. I 2004 ble første byggetrinn, ledet av entreprenør Reidar Bergene avsluttet, og Norconsult AS ved avdelingsleder Geir Vines kom inn som samarbeidspartnere. Ingeniørens inntrykk av nonnene er nær identisk med Gundersens.

– De er mine nære venner. Jeg savner de gode, personlige samtalene våre. De var det nærmeste man kommer engler på jord, sier Vines. – Jeg har aldri samarbeidet med ryddigere mennesker i hele min tid som konsulent for Norconsult. Også bunnlinjen i prosjektet taler for at byggeprosessen har vært strømlinjeformet.

– Budsjettet for andre byggetrinn var på tretten millioner kroner. Kostnadene endte på tolv. Mye takket være Elaines vilje til å snu hver stein for å finne bedre løsninger, mener Vines. Søstrene Elaine og Francis har altså stått i spissen for og gjennomført et byggeprosjekt til 20 millioner kroner i løpet av en ti års periode. Ingen ØP har snakket med kan påpeke noen misligheter, de som har vært direkte involvert i byggeprosjektet framhever nonnenes ryddighet Men innad i klosteret har ikke Elaine og Francis hatt like god kontroll. Skal man tro biskop Eidsvig.

– Husets regnskap var svært luftig. Det betyr at økonomien var ute av kontroll. Med det sier jeg ikke at misligheter har funnet sted, bare at klosterets økonomi er ytterst svak.

Anklagen mot nonnene om et «luftig regnskap» er vanskelig å få bekreftet.

– Jeg er helt sikker på at det ikke er sant. Elaine og Francis er to nøysomme nonner, mener Erling Gundersen. Rot med penger kan uansett være grunnen til biskopens andre anklage: At søster Elaine og søster Francis tilstedeværelse i fellesskapet var «i ferd med å sprenge klosteret.» Eidsvig hevder det var noen av søstrene som informerte ham om situasjonen. – De fortalte meg det i klartekst eller antydninger, sier Eidsvig.

– Søstrene fortalte deg det?

– Ja. Dessuten var visitasrapporten klar, og jeg var i kontakt med abbedisse Bernadine. Bernadine er abbedisse i Poor Clare Monastery i Ennis,Irland, som er Høysteinanes moderkloster. Hun vil ikke uttale seg om saken. Søstrene selv, verken de utviste eller de gjenværende, ønsker å kommentere biskopens påstander til ØP. I dag er søster Walburgis Schwarzer lokal superior på Høysteinane kloster.

– Jeg kan ikke kommentere denne kommuniteten person for person, men nøyer meg med å si at det forekommer at en gruppe mennesker ikke har en felles fremtid, sier Eidsvig.

Det er ikke bare innenfor klosterets fire vegger at Elaine og Francis har opptrådt på en måte som har provosert biskopen. Nonnenes relasjon til resten av menigheten har skapt uro på toppen av Oslo katolske bispedømme. I august 2009 får St. Frans menighet i Larvik ny sogneadministrator. Den 40 år gamle polakken Irek Zielinski har bodd og virket i Norge siden 1989. Han kommer til Larvik etter fem år som sogneprest i Haugesund.

– Vi mistet en karismatisk, og inkluderende prest da fader Irek forlot oss, sier Ingvild Sjo. Hun satt i Pastoralrådet og menighetsrådet i Haugsund mens fader Irek var der.

– Menigheten vokste under ham. Han var rett og slett en glimrende prest, fortsetter Sjo. Men i Larvik møtte fader Irek store utfordringer umiddelbart. Flere som er tilknyttet St. Frans kirke forteller, uten at de vil stå fram, om en menighet som i årevis har vært preget av indre splittelser.

Stridigheter mellom vietnamesiske grupperinger skal stå sentralt. Etter fader Ireks ankomst slutter dirigenten for kirkens barnekor. Koret består først og fremst av vietnamesiske barn. Da koret blir nedlagt mener flere i menigheten at skylden ligger hos fader Irek. Biskop Eidsvig får kjennskap til urolighetene, og i desember 2009 henvender biskopen seg til fader Irek og uttrykker bekymring for situasjonen.

– Fader Irek hadde aldri en sjanse etter det. Det ble en voldsom kampanje, han skulle tas, forteller en sentral kilde. Flere kilder hevder at Oslos biskop har et spesielt nært forhold til det vietnamesiske miljøet i det katolske Norge. Eidsvig selv benekter at å ha et bedre forhold til det vietnamesiske miljøet enn til det polske.

– Nei, langt i fra. Den polske sjelesorg har vært min første prioritering både når det gjelder personale og midler. Både i dette bispedømme og i Trondheim har jeg en polsk prest som stedfortreder, sier biskopen.

Østlands-Posten kjenner til at søster Elaine i minst tre brev til biskopen forsvarer fader Irek mot anklagene. Biskopen selv satt ikke pris på engasjementet.

– Noen av nonnene har deltatt i menighetsarbeidet, men dette er altså ikke deres kall. Et par av søstrene har vært for engasjerte her, sier Bernt Eidsvig.

Heller ikke internt i menigheten blir Elaines forsvar for fader Irek verdsatt. Østlands-Posten har blitt fortalt av kilder at trusler ikke skal være uvanlig i miljøet. Søster Elaine skal på et tidspunkt få ubehagelig nærkontakt: «Ved en av anledningene kom syv menn i en gruppe for å skremme» står det i et brev ØP har fått tak i. En sentral person i det vietnamesiske miljøet stiller seg tvilende til om hendelsen fant sted.

– Jeg kjenner i hvert fall ikke til episoden du sikter til, sier mannen. Han ønsker ikke å kommentere noen andre forhold ved konflikten. Vietnamesere uten tilknytning til den sterkeste grupperingen vil heller ikke snakke med ØP. De avisen har hatt kontakt med utrykker bekymring for eventuelle konsekvenser.

Ett år etter ansettelsen i Larvik må fader Irek forlate St. Frans menighet. Han blir fjernet fra stillingen. På hjemmesidene til Den katolske kirke står det at Fader Irek nå står til “disposisjon for generalvikaren i Oslo katolske bispedømme”. Irek Zielinski ønsker ikke å kommentere saken i ØP. Trolig blir konflikten i klosteret og menigheten enda tydeligere fra desember 2009. Da sender biskop Bernt Eidsvig et brev til søster Elaine hvor han gjør henne oppmerksom på at kontemplative søstre ikke skal være aktive i arbeidet i menigheten.

– Dette valgte hun å overse, sier biskop Eidsvig.

– Det er ikke deres kall å delta i menighetsarbeidet. De skal heller ikke gi uttrykk for hva de mener om menighetsliv, prester og tillitspersoner unntatt til biskop eller abbedisse. Sommeren 2010, den sommeren fader Irek mister jobben, besøker biskop Eidsvig moderklosteret Poor Clare Monastery i Ennis.

– De er ansvarlige for søstrene i Larvik og jeg står i regelmessig kontakt med klostre som har forpliktelser i bispedømmet, forteller Eidsvig. 8. juni samme år henvender biskopen seg på ny til Elaine og informerer om at hun skal reise på en sabbatsreise som skal vare i minimum seks måneder.

I brevet anklager Eidsvig søster Elaine for å ha splittet klosteret og bidratt til konflikten i menigheten. Han hevder nonnen har negativ påvirkning på sogneadministrator Irek, og forbyr Elaine å snakke om kontroversielle saker som handler om klosteret og menigheten: «If you disobey, your return to Larvik is uncertain». (Oversettelse: Hvis du er ulydig, er din retur til Larvik usikker). Biskopen nekter for å ha bidratt i prosessen som førte til eksklaustrering for Francis og Elaine. Men i dette junibrevet bekrefter Eidsvig en dialog med Ennis. «I have talked these matters over with your Abbess, Mother Bernadine», skriver han og fortsetter: «With her support and under obedience, I oblige you to keep silence about all controversial matters in the community and in the parish». (Oversettelse: Jeg har snakket med Mor Bernadine, din abbedisse, om disse sakene. Med hennes støtte og i lydighet, pålegger jeg deg å være taus om kontroversielle saker i fellesskapet og i menigheten.)

I oktober 2010 drar biskop Eidsvig på en lenge planlagt reise til Vatikanet. Dette er andre gang biskopen besøker Roma på et drøyt halvår. Fra 22. til 26. mars samme år opplyser Katolsk. no at Eidsvig deltar på de nordiske biskopers ad limina-besøk i Roma.

– Diskuterte du Larvik i Roma? – Nei, svarer Bernt Eidsvig.

Høsten 2010 får Høysteinane kloster visitas fra Irland. Dette en den andre av i alt to visitaser dette året. Det er en irsk munk fra Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden» også kjent som Fransiskanerordenen, som har oppdraget med å undersøke forholdene blant søstrene i Larvik.

Søstrenes ordensbror gjør inntrykk på de som møter ham og blir av kilder beskrevet som en munk med flammende lidenskap: « There is evil in this house, and I am going to get rid of it» slår han angivelig fast før samtalene med de fem nonnene begynner. (Oversettelse: «Det er ondskap i dette hus og jeg skal fjerne det»). I ettertid hevder flere at nonnene opplevde møtet med munken som «rene forhør» og «svært ubehagelige». Elaine selv skal ha etterlyst klostervisitasen, men får altså ikke anledning til å være tilstede da ordensbroren besøker Høysteinane. Hun blir i stedet oppsøkt og intervjuet på sin sabbatreise. Søster Elaine var da uvitende om at hun aldri skulle returnere til sitt klosterfellesskap i Larvik. Først i januar 2011 blir Elaine og Francis informert om at visitasjonsrapporten er sendt til Roma. Østlands Posten har ikke tilgang på rapporten, som skal ha vært kritisk.

Mandag 31. januar 2011 får Høysteinane kloster utventet besøk. En delegasjon fra Ennis ankommer Larvik. Med seg har de en flybillett og 5000 euro til søster Francis. Onsdag forlater Francis sitt hjem på Høysteinane kloster for godt. Søster Elaine kommer aldri tilbake fra sin sabbatreise. Hennes personlige eiendeler fraktes til England av venner i Larvik senere. Grunnsteinen i organiseringen av den katolske kirke er det enkelte bispedømme med biskopen som den ubestridte leder. Men biskop Eidsvig skal ikke ha noen bestemmelsesmyndighet over Høysteinane kloster. Det er det abbedissen ved Poor Clare Monastery i Ennis, Mother Bernadine, og Kongregasjonen for ordensfolk i Roma som har. Eidsvig holder fast ved at han ikke har hatt noen innflytelse på prosessen med å sende Elaine og Francis ut av landet.

10. januar i år skriver biskop Eidsvig dette brevet til abbedisse Bernadine i Ennis:

Kjære Mor Bernadine Tusen takk for at du delte innholdet i ditt brev til erkebiskop Joseph W. Torbin av C.Ss.R. ved Kongregasjonen for ordenslivet med meg. Jeg støtter sterkt det råd du gir Hans Nåde. Til tross for den smerten Søstrene Elaine og Francis selvsagt vil føle, er ikke Norge stedet for dem. Søster Elaines dårlige forvaltning av Larvik Kloster, hennes maktbegjær og hennes bakgrunn med framgangsrik motstand mot riktig myndighet, sammen med Søster Francis praktisering av feiltolkning av sannhet samt oppfinnelse av rykter gjør ovennevnte til ekstremt farlige fiender for enhver i autoritetsposisjon, i dette tilfellet Søster Walburgis. Fraværet av både samvittighet og anger hos dem begge er vanskelig å begripe, men det vil være dumdristig å undervurdere deres ødeleggelsespotensial. Derfor foreslår jeg at de to skulle forlate huset i Larvik for godt. Jeg husker deg og søstrene i Ennis i mine bønner og ved alteret. Oppriktige hilsener i Kristus, Bernt I. Eidsvig Biskop i Oslo (Brevet er oversatt fra engelsk hos tolketjenesten Noricom)

Eidsvig presiserer at brevet ble skrevet etter visitasrapporten og etter Mor Bernadine hadde sendt sine anbefalinger til Kongregasjonen for ordensfolk i Roma, instansen som fatter beslutninger om eksklaustrasjon. En slik prosess skal følge bestemte regler. Grovt sett består de av:

1. Presentasjon av beskyldningene. 2. Tid til å sette seg inn i beskyldningene. 3. Rett til å forsvare seg, og hjelp til forsvar. 4. Rett til å anke.

Biskop Eidsvig hevder saken rundt Elaine og Francis har fulgt normal prosedyre. – En slik prosess følger alltid reglene, hvis ikke er den ugyldig, sier biskopen til ØP. Sentrale kilder forteller derimot at verken Elaine eller Francis skal ha blitt gjort kjent med de direkte anklagene mot dem før i januar. Da kom beskjeden om at visitasjonsrapporten var sendt til Roma.Kort tid etter var begge ute av landet. – Jeg har vært biskop siden oktober 2005, og har følgelig et visst kjennskap til klosteret og søstrene, sier Bernt Eidsvig. – Jeg støtter visitasens konklusjoner, og gjentar at jeg ikke har påvirket den eller vært med på den. – Er eksklaustrering en form for straff? – De søstrene som ble tatt ut av kommuniteten opplever dette etter eget sigende som straff. For de fire gjenværende er ordet beskyttelse kanskje bedre. – Du skriver i brevet om søstrene at det vil være «dumdristig å undervurdere deres ødeleggelspotensiale». Det er sterke ord? – Jeg er redd uttrykket er presist, uttaler Eidsvig.

Våren har vært tung for byggleder Erling Gundersen. 12 år har ingeniøren brukt på å reise et kloster til 20 millioner kroner.

– Så forsvinner Elaine og Francis. Det er jo dem jeg har gjort denne jobben for. Ingen andre, sier han. – Men en ting har jeg gitt klar beskjed om: I forbindelse med tildelelsen av Benemerenti-medaljen er det vanlig prosedyre å dra til Roma for å møte Paven selv. Jeg har sagt til Eidsvig at dette blir uaktuelt hvis ikke søster Francis og søster Elaine står ved min side. – Har du fått svar? – Nei.

Artikkeltags