- Rakke fort, et unikt krigsminne!

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Rakke fort er et unikt anlegg av nasjonal interesse. Det er kulturhistorisk galskap å rive det.

DEL

I stedet burde man sikre sporene som er igjen og lage en kulturpark med infotavler, slik at publikum blir bevisstgjort hvor viktig dette krigsminnet er.

Det er lokalhistoriker, fotoarkivar, forfatter og Stavern-patriot Rune Sørlie som fyrer av denne salven mot den påbegynte rivingen av Rakke.

50-åringen er flasket opp i Rakke-fjæra og har studert distriktets lokale krigshistorie over lengre tid. Ja, sågar viet både Fredriksvern verft, Rakke og øvrige fort og festningsanlegg i distriktet stor plass i boken «Vestfold under krig og okkupasjon» (1984).

I tillegg har han samlet en rekke krigsbilder fra Rakke i de tre bildebøkene «Stavernsminner - folks egne foto». Han mener således å sitte på masser av dokumentasjon som understreker at både Lager Briesen (Fredriksvern verft), Rakke fort og det øvrige Larvik-distriktet spilte en veldig viktig rolle for tyskerne i okkupasjonen av Norge.

- Det var faktisk i her i distriktet vi fikk de første forvarslene om krigens komme med senkingen av det tyske transportskipet «Posidonia» sydøst for Svenner klokken halv ett mandag den 8. april, minner han om og fortsetter:

- Og Rakke fort var strategisk viktig i anleggelsen av de tyske forsvarsverkene i ytre Oslofjord, poengterer han og er dypt uenig med prosjektleder Trond Nordby i Skifte Eiendom Øst, som hevder at det ikke er noe å ta vare på av historisk betydning i området.

- Det er ufattelig at man har myndigheter og personer i dag, i 2007, som er så blinde for lokalhistoriske kulturminner. Og dette skjer i historiske Stavern! utbryter Sørlie og forteller at anlegget egentlig består egentlig av fire deler:

- Østre Rakke, midtre Rakke, vestre Rakke og Kuøya. Rakke fort tilhørte fem batterier som bestod av Langesundtangen fort (Krikken), Oddane fort, Rakke fort, Malmøya fort og Folehavna fort på Vesterøya i Sandefjord.

- Men er det ikke greit at dette unike naturområdet blir sikret og gjort tilgjengelig for allmennheten da?

- Jo, bevares. Dét har jeg intet i mot. Slik det er i dag, kan det være farlig å ferdes enkelte steder. Det er åpne kummer og farlige hull her og der. Og slikt bør sikres.

- Men mitt poeng er at man må bestrebe seg på å restaurere og istandsette så langt det er mulig, understreker han og viser til forvaltningen av Krikken fort utenfor Langesund, Skåtøy fort ved Kragerøy og Folehavna fort.

- Disse er åpnet for allmennheten, men restaurert og sikret og bevart i stor grad slik de var. De fungerer som rene kulturparker, røper han og tauer oss forbi den gamle kommandosentralen (det vesle trehuset som brukte å flagge rødt under skyteøvelser), ned i løpegraver og ut i skytestillinger og inn i selve hovedbatteriet på midtre Rakke (som i dag har påtegnelsen Rakke vest). Der har man i klarvær et fantastisk panorama over hele kyststripen fra Svenner til Jomfruland.

- Framfor å rive og mure igjen dette burde dette ha vært rustet opp og gjort tilgjengelig med informasjonstavler og siktpunkter. Tenk hvor spennende dette hadde vært for en skoleklasse å besøke! mener han og viser oss åpningen ned til det som befinner seg inni fjellet, under bakkenivå.

- Her er det et gedigent fjellanlegg i flere etasjer. Komplett med latriner, kjøkken, dusjer, sovesaler, spisesal, agregatrom osv. 120 mann kunne oppholde seg her i lengre tid hvis angrep, røper han.

- Har du vært der nede sjøl?

- Mange ganger. Det er faktisk originalpanel på veggene ennå, selv om standarden er dårlig. I kjøkkenet ligger det for øvrig skjeletter av harer som har falt ned og slått seg i hjel. De lyser hvitt i mørket, og det er ganske fascinerende å se på.

- Hvor stort er dette tilfluktsrommet?

- Aner ikke, men det er svært. Og hadde det vært satt i stand, hadde man hatt et helt lite kulturhus her, mener han og presiserer at han er opptatt av at Rakke fort inngår i en større historiefortelling fra krigen som bør holdes levende for ettertiden.

- Vi er veldig opptatt av å forvalte 1700-tallshistorien i Stavern, og det er bra. Men hvorfor skal krigshistorien stilles i skyggen? undrer han.

- Først rives og fjernes alt som har med annen verdenskrig å gjøre inne på verftet, og det nevnes ikke med et ord i infotavler eller annet at Stavern var Norges tredje største fangeleir under krigen.

- Med 1250 fengslede norske studenter, 350 fengslede norske lærere og 1800 russiske krigsfanger. Vi hadde et gravminne på to av massegravene etter døde russere på området, men også disse er fjernet.

- Og det var disse russerne som var med på å bygge Rakke fort. Mange av dem døde for øvrig, og gud vet hvor mange som ligger begravd her ute, spekulerer han.

- Men nå er vel løpet kjørt, arbeidet er i gang og alle vedtak i sin skjønneste orden?

- Det ser sånn ut, medgir han. Men synd er det, for når de fysiske sporene forsvinner, forsvinner også etter hvert historien om hva som en gang foregikk her, tror han.

Artikkeltags