Renholdsbransjen er verstingen på svart arbeid

Sjekket prisene: Tom Frode Olsen er kritisk til utviklingen i renholdsbransjen. Etter å ha kontaktet en rekke aktører fikk han tilbud om boligvask helt ned i 135 kroner timen. Minstelønnen for en renholdsarbeider er til sammenligning 156 kroner. (Foto: Lasse Nordheim)

Sjekket prisene: Tom Frode Olsen er kritisk til utviklingen i renholdsbransjen. Etter å ha kontaktet en rekke aktører fikk han tilbud om boligvask helt ned i 135 kroner timen. Minstelønnen for en renholdsarbeider er til sammenligning 156 kroner. (Foto: Lasse Nordheim)

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Tom Frode Olsen i Hildes Renhold tok en ringerunde for å sjekke prisene hos annonserende konkurrenter. Svarene ga ham nesten hakeslepp. – Jeg fikk sjokk. Ingen kan leve av sånne priser, sier han.

I annonsespaltene flommer det daglig over av mer eller mindre seriøse aktører som tilbyr vask av hus og hjem for en billig penge. For Olsen ble nysgjerrigheten simpelthen så stor at han til slutt, helt anonymt, grep telefonen.

– Prisene lå stort sett mellom 200 og 250 kroner timen. Den laveste prisen jeg fikk, var fra en kar som var villig til å vaske for så lite som 135 kroner. Det fikk meg nesten til å dette av stolen, sier han, og opplyser at hans eget firma tar nesten det tredobbelte.

Og det er før moms.

– Et firma kan ikke leve av slike priser. Det er komplett umulig, sier Olsen, som ikke er i tvil om at renholdsbransjen ironisk nok er blant de skitneste der ute.

– Her er det helt klart mye å ta tak i. For oss som følger lover og regler er dette selvsagt et kjempeproblem.

I 2001 beregnet norske myndigheter omfanget av svart arbeid til 11 milliarder kroner. Det er ikke engang i nærheten av å være reelt, mener Raymond Marthinsen, LO-leder i Larvik.

– I virkeligheten er tallet trolig både to og tre ganger så stort, sier han.

Og renholdsbransjen er verstingen, fastslår Marthinsen, som bør ha gode forutsetninger for å si nettopp det.

40 kvelder i året er han med og arrangerer LO-kafé for utenlandske arbeidere som opplever problematiske arbeidsforhold.

Én gruppe er overrepresentert.

– Før var det nesten bare bygningsarbeidere som kom innom. Nå er det folk fra landbruk, transport og renhold – med klar overvekt av de siste.

Karl Olav Valen, avdelingsdirektør i kontrollavdelingen i Skatt sør, medgir at svart arbeid er et stort samfunnsproblem, men omfanget kan han ikke si noe om.

– Vi har ingen oversikt over svarte tjenester rundt om i hjemmene. Men vi antar at det er mye av det.

Han forteller at det satses på holdningsskapende arbeid rettet mot kjøperen framfor kontroller.

– Vi anser ikke kontrolltiltak som effektive. Som hovedvirkemiddel er det også bortimot umulig å bruke.

– Så for dem som ønsker å benytte seg av svarte renholdstjenester, er det i realiteten fritt fram?

– Nei, det vil jeg ikke akkurat si. Og vi får jo noen ganger inn tips som vi følger opp.

Raymond Marthinsen har et helt annet syn.

– Man må kjøre kontroller for å få bukt med dette. Bransjen bør imidlertid kunne være på bedringens vei i årene som kommer, mener Marthinsen.

– I 2011 kom en viktig forskrift for renholdsbedriftene. I tillegg er man nå i ferd med å innføre både en regional verneombudsordning og en ID-kortløsning hos Arbeidstilsynet. Så det er håp.

Artikkeltags