Sosial status bestemmer hvor elevene sitter i kantina

DRAMATISK: Julie Vines (17) mener diskusjonen om sitteplasser i kantina har blitt dratt ut av proposjoner.

DRAMATISK: Julie Vines (17) mener diskusjonen om sitteplasser i kantina har blitt dratt ut av proposjoner. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

De fleste elevene kan bare drømme om å sitte på langbordene i kantina. For på Sandefjord videregående skole er det sosial status som avgjør hvor du skal spise lunsj.

DEL

(Sandefjords Blad) Det er storefri på Sandefjord videregående skole (SVGS). I kantina er elevene spredt utover rommet; noen har flokket seg ved inngangsdørene, noen står og henger inntil veggen og andre sitter i grupper rundt bordene.

Det er ikke tilfeldig hvem som oppholder seg hvor. Dette er snakk om uskrevne regler som, skal vi tro elevene, har vært gjeldende for SVGS-elever i generasjoner.

For selv om kantina er full av sittegrupper og steder hvor vennegjenger kan samles, er det noen bord som betyr mer enn bare et sted å sitte. Her er det nemlig bare plass til noen.

– Forbeholdt «de kule»

Øverst ved utgangsdøra står det en håndfull langbord. Disse bordene, og hvem som får sitte ved dem, har skapt et problem rektor Harald Møller foreløpig ikke vet hvordan bør takles.

For hvem som sitter på disse bordene handler nemlig ikke om hvem som kommer seg ned til kantina først i pausa. Det handler om status.

LES OGSÅ: Hun vokter elevenes bruk av sosiale medier

Linn Kristine Thelle gikk ut av SVGS i sommer etter tre år på musikklinja. Hun forteller om en tradisjon som innebærer at det kun er enkelte elever som skal sitte på disse bordene.

– Disse er 3.-klassinger fra studiespesialiserende, og dette bordet er forbeholdt dem. Etter hvert som årene går så trer nye inn i de avgåttes sted.

Ifølge 18-åringen er disse kodene bestemt lang tid på forhånd. Hun forteller at hun som 9.-klassing fikk høre rykter om langbordene på SVGS, og hvilken status det var knyttet opp til å sitte der.

– De som er 2.-klassinger vet ofte hvem de neste arvtakerne blir, ettersom dette er noe som bare ligger løst i lufta. Så det er ikke noe utagerende slåssing om bordet som tydeligvis er omringet av gullstoler av en annen verden.

Vil ommøblere kantina

Rektor Møller har merket seg at dette er et tema mange av de rundt 2.000 elevene ved skolen bryr seg om. Han forteller at enkelte opplever det som utfrysning og føler seg uønsket på noen områder i kantina på grunn av denne «tradisjonen».

Det ønsker han å slå hardt ned på, selv om det er begrenset hva som kan gjøres.

– Dette er en gjenganger i elevrådet og noe vi er meget opptatt av, forteller han, og legger til:

– Det er naturlig at det blir noen grupperinger og at elever søker til områder i kantina hvor de regner med å treffe venner, men det er ikke greit når noen opplever at de er uønsket på enkelte bord, fordi noen mener å ha hevd på noen bord og områder. Slik skal vi ikke ha det.

LES OGSÅ: Slik skal de få narkohundene tilbake i skolekorridorene

Et av tiltakene som har vært oppe til vurdering har vært hvorvidt det ville hjelpe å ommøblere kantina for å oppløse disse bordene. Disse planene er imidlertid lagt på is enn så lenge, fordi nye møbler til kantina er en utgift skolens budsjett ikke har rom til.

– Vil bare møte venner

Når Sandefjords Blads utsendte setter seg ved det beryktede langbordet midt i lunsjen en onsdag formiddag, er det ikke vanskelig å skjønne at dette med grupperinger i kantina er et hett tema blant elevene.

Gjengen som sitter på dette bordet har imidlertid en helt annen oppfatningen av problemet enn det andre har. De kjenner seg ikke igjen i at «de tror de er så mye bedre enn alle andre».

– Vi vil bare ha et sted å møte venner. Vi er en stor vennegjeng, og på dette bordet får vi plass til alle, forteller Julie Vines (17).

LANGBORDET: Her sitter en stor vennegjeng (og Sandefjords Blads utsendte journalist) i pausen på SVGS.

LANGBORDET: Her sitter en stor vennegjeng (og Sandefjords Blads utsendte journalist) i pausen på SVGS. Foto:

Sammen med en venneflokk på 10-15 stykker er dette bordet hennes faste tilholdssted i pausene.

– Det er jo grupperinger overalt. Vi kunne jo ikke plutselig satt oss på rundborda heller, skyter en annen elev inn.

Negativ til ommøblering

Vines og hennes venninner understreker at ryktene rundt langbordene har fått ufortjent mye oppmerksomhet. Samtidig innrømmer de at det stemmer at ikke alle elevene ved SVGS har tilgang til dette bordet.

– Det blir trøbbel hvis 1.-klassinger sitter her. Men andre kan selvfølgelig sette seg her, og det skjer av og til, men da blir de jo sittende alene, for de kjenner ikke vår vennegjeng, forklarer Vines.

LES OGSÅ: Tidligere SVGS-elev tilbake på scenen i Sandefjord

Hun tror en ommøblering i kantina vil føre til enda tydeligere grupperinger, fordi den store vennegjengen som hører hjemme på langbordet vil komme til å måtte dele seg utover mindre bord.

– Krake søker make

Erling Roland er professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Han tror grupperingene elevene ved SVGS opplever, og grupperinger generelt i andre sammenhenger, drives av to ting: likhet og status.

– Krake søker make er et gammelt ordtak som har god dekning i psykologien. Folk tiltrekkes av de som er like seg selv i blant annet holdninger. En annen magnet er sosial status. De med status vil også beskytte sin gruppe mot inntrengere med for liten status, ellers daler gruppas status, forklarer Roland til Sandefjords Blad.

– Alle skal trives

Men rektor Møller har ikke tenkt til å gi opp kampen mot grupperinger i kantina. I arbeidet med å gjøre SVGS til et fint sted for alle å være, er det viktig at ingen føler seg ekskludert fra fellesområdene.

– Vi vet at det er avgjørende med gode relasjoner og et trygt og inkluderende læringsmiljø for å lykkes godt på skolen. I tillegg er det selvsagt en egenverdi at elevene skal trives og ha det godt de viktige årene de oppholder seg hos oss.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.