Norge har mye å takke krigshelt Ingvald Wahl for - nå har han gått bort

INGVALD WAHL: Krigsseiler og krigshelt Ingvald Wahl er død.

INGVALD WAHL: Krigsseiler og krigshelt Ingvald Wahl er død. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Krigsseiler og krigshelt Ingvald Wahl sovnet stille inn natt til tirsdag. Han ble 98 år gammel. Wahl bodde på Sjømannshjemmet i Stavern.

DEL

Ingvald Wahl var den 9. april 1940 ombord på M/S BENCAS, som på denne tiden var i Nord-Atlanteren. Noe senere var han ombord i M/S HVOSLEF, som ble torpedert den 10. mars 1942 kl. 2005 underveis fra Sagua la Grande til Boston. 4 nordmenn og 2 svensker omkom. Etter 13 timers roing kom de til land.

Antatt i Den norske marine 16 desember 1942, og utdannet til skytter i Lunenburg, Canada. Dimittert den 11. september 1945.

Ingvald Harleiv Wahl ble født 14. november 1919 i et hus som ble kalt Brennegården, i bydelen Molla i Hammerfest. Han var tredjemann i en brødreflokk på fem; Charles og Bjarne de eldre, Per og Rolf de yngre. Bjarne seilte senere i mange år i Wilhelm Wilhelmsens rederi. Faren (Håkon Wahl) var skipper og moren sydame. Håkon var skipper i en av Telegrafverkets små distriktsbåter, TANA, i Hammerfest.

Da Ingvald var 11 år gammel, fikk han så smått lov til å være med faren på sjøen. Fra Ingvald var fjorten og ferdig med 7-årig folkeskole, jobbet han året rundt på TANA. Faren døde etter en ulykke da Ingvald var 16 år, og fra da jobbet Ingvald under ny skipper forhyrt på TANA som dekksmann. Han tjenestegjorde også på Telegrafverkets FINNMARK frem til han var 18 år. Da ville Ingvald ut i verden. (TANA ble senere i juni 1942 senket ved Vardø av sovjetiske flystyrker og to av mannskapet på fire omkom).

I 1938 jobbet Ingvald fra 10. januar til 24 april på en linebåt (MORILD, hyret som leikar/"leid kar") i Svolvær. Fisket varte i 100 dager og akkurat denne sesongen var 28 000 fiskere ute. Dette var knallhardt arbeid fra 5 om morgenen til 8 om kvelden. Fikk så i mai 1938 hyre om bord i ATLE JARL, deretter i juli 1938 om bord i D/S RAVNEFJELL. Han ønsket å dra til USA. Det fikk han til. Først jobbet han en periode på flere skip blant annet som kullemper, men senere påmønstret det svenske lasteskipet M/S VINGAREN reiste han fra Gøteborg til New York. Han ble igjen i New York i desember 1939.

Han påmønstret M/S BENCAS 2. april 1940, som senere ble internert av britene i Falmouth. Det var vanskelig for mannskapet å ikke kunne gjøre noe med tanke på at norske styrker kjempet mot tyskerne hjemme. M/S BENCAS gikk fri og inn i Nortraship. Mannskapet ville egentlig reise hjem til Norge for å slåss, men det ble raskt klart at det ikke var mulig. M/S BENCAS kom til Antwerpen 8. mai 1940, men 10. mai ble byen angrepet av tyske Stukasfly. Mannskapet fikk høre at tyskerne hadde invadert Belgia og Nederland, og styrkene avanserte raskt. Sammen med flere andre allierte lasteskip kom de seg unna 12. mai. Tyske pansertropper inntok senere Antwerpen 17. mai 1940.

Wahl var senere i krigen med på torpedering om bord i M/S HVOSLEF. Han havnet i sjøen. Om torpederingen skriver Wahl:
"Det var mørkt og bitende kaldt i sjøen. Jeg lette fortvilet etter noe å klamre meg til, men det var merkelig lite vrakgods å få øye på. Svømmeferdighetene var ikke rare greiene på grunn av lammelse i venstre side og smerter i rygg og venstre bein, men jeg karret meg da rundt på et vis. Jeg kunne høre flere av mine skipskamerater som ropte etter hjelp mens de kjempet fortvilet for livet sitt, men jeg syntes de hørtes ut for å være et stykke bortenfor meg etter lyden å bedømme. Jeg kjente flere av dem igjen på stemmen, og det var forferdelig å bare ligge der og høre på uten mulighet for å kunne hjelpe".

"En merkelig sorgfylt hjelpesløshet seg inn over meg, og mitt korte livsløp flimret gjennom hodet mitt som en hurtig kjørt filmrevy, mens tanken på å dø der og da føltes som en bitter urettferdighet. Redningsvesten holdt meg flytende, uten den hadde jeg gått rett ned". Ingvald var heldig og ble etter dette reddet opp i en livbåt og klarte seg.

Ingvald Wahl overlevde krigen og reiste hjem til Norge i 1945. I august 1945 fikk han besøkt sin mor Henny som ikke hadde fått livstegn fra sin sønn siden 1940. Han hadde vært ute siden han var 18 år gammel, og var nå 26 år og full av erfaringer om det gode og onde i verden.

KILDE: Krigsseilerregisteret

LES OGSÅ: – Våre hjerter var fylt med glede

Artikkeltags