Første februar starter årets gaupejakt.

To av Norges fremste eksperter på gaupe hadde tatt turen til lokalet Breidablikk for å fortelle mer enn 140 frammøtte om hvordan gaupa lever og om hva som skal til for å jakte.

Foredragsholderne var John Odden og Lars Gangås. Odden er gaupeforsker på Norsk institutt for naturforskning (NINA). Gangås er dreven gaupejeger og ansatt som fellingsleder i Statens naturoppsyn (SNO).

- Det er tre ting som er viktigst for effektiv jakt på gaupe. For det første må det organiseres store nok jaktområder, minimum er mellom ti tusen og 20.000 mål. Dere må ha kunnskap om gaupe og sporing, og i tillegg jakte med hunder. Gaupa er slu og smart, men dens største svakhet er nysgjerrigheten, fortalte Gangås det lydhøre publikummet.

Han begrunnet store jaktarealer med at forskerne regner en gaupe per hundre tusen mål.

- Hvis jaktområdet er på ti tusen mål, vil dere ha en tiende dels sjanse til å ha gaupe på deres område.

Ifølge Gangås er mange usikre på hvordan et gaupespor ser ut.

- Sporene kan forveksles med alt fra ekorn til elg. Gaupespor ser ut som et stort kattespor. Den kan variere potestørrelsen fra åtte til 14 centimeter, alt etter hvor den går. Er det så vidt skaren bærer, spriker den maksimalt med potene for å kunne gå oppå snøen.

Gangås rådet jegerne til å legge merke til steglengden.

- Den er mellom 80 og 120 centimeter, informerte han.

Siste nytt om GPS-Silje

John Odden fortalte om gaupas levemåte og konfliktene rundt den. Han er feltansvarlig i Norge for det skandinaviske forskningsprosjektet Scandlynx, hvor blant annet hunngaupa Silje er merket med GPS-sender.

- Gaupa kom tilbake etter å ha vært utrydningstruet. Nå finnes den snart overalt. Den må forvaltes. Hvert år blir 10.000 sau erstattet som drept av gaupe, sa Odden.

Han har forsket på rovdyret i mange år, og uttalte;

- Det som overrasker meg mest er hvor mye den tåler av menneskelig aktivitet. Det er det rovdyret som viser seg oftest fram, sa han, og fortalte om gaupe som hadde tatt en katt i Oslo, mens en annen hadde ruslet gjennom Ski sentrum.

Naturlig nok vet ingen akkurat hvor mange gauper det finnes i Norge, men Odden regner med noen og åtti i region to, som består av Vestfold, Telemark, Buskerud og Aust-Agder.

Det var Norges jeger- og fiskerforbund Vestfold som arrangerte jaktkurset. Fylkessekretær Einar Gabriel Løken syntes det var flott med fullt hus på Breidablikk.

- Det er første kurset vi arrangerer her i fylket om gaupejakt, og det er tydelig at mange er interessert. Gaupa blir stadig mer vanlig, vi får flere observasjoner og dokumenterte familiegrupper, sa Løken.

Tilhørerne kom fra fjern og nær. Mange fra Lardal og Larvik, men også andre deler av fylket, i tillegg til Buskerud og Telemark. Det var hovedsakelig menn som møtte opp, men enkelte damer var å se. Ei av dem var Ragnhild Bærug (20) fra Kjose, hun kom sammen med flere menn fra hjembygda.

- Jeg skal ta jaktprøven i vinter, da er dette kurset spennende å få med seg. Men det er usikkert om jeg skal være med på gaupejakt.

Det er dokumentert at det er ei familiegruppe i Kjose, men den har ikke Bærug sett noe til.

- Jeg mener å ha sett gaupespor i Helgeroa, men den eneste levende jeg har sett var i dyreparken i Kristiansand, smilte Ragnhild Bærug.

John Odden følger stadig den GPS-merkede gaupa Silje. Hun er fortsatt den eneste radiomerkede gaupa i Vestfold. Senderen er forventet å falle av et stykke utpå vårparten. Forskningen viser at hun nå holder seg i Lardal og Kongsberg, og bruker et terreng på nesten 700 kvadratkilometer. Til sammenligning er kommunene Larvik og Lardal på henholdsvis 530 og 271 kvadratkilometer.

- Hun har litt mindre plass nå fordi det har kommet inn ei gaupe med unge på østsiden av Lågen, fortalte Odden.

Det er ikke dokumentert at Silje har tatt sau. Hennes diett består av rådyr og småvilt.

- I løpet av 100 dager har vi sett at hun har drept 20 rådyr, fortalte Odden.

Silje og andre gauper kan følges på internettsiden: dyreposisjoner.no.

- Meld fra om spor

- For å få best mulig oversikt over hvor mange gauper det finnes, er det viktig at folk melder fra hvis de ser gaupe, spor eller byttedyr, oppfordrer Jørn Lindseth, rovviltkontakt for Statens naturoppsyn i Vestfold, som også var interessert tilhører på jaktkurset på Styrvoll.

Lindseth får mange henvendelser, og han reiser ut så fort det lar seg gjøre.

Rovviltkontaktens telefonnummer er: 90198258.

Gaupekvotene er bestemt

Rovviltnemnda i region to (Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder) har vedtatt en kvote på 28 dyr. Jakta varer fra 1. februar til 31. mars.

- 26 dyr tildeles ved jaktstart. To dyr holdes tilbake som tilleggskvote. Når de tildeles avhenger av hvordan jakta utvikler seg, sier Even Knutsen, rådgiver hos Fylkesmannen i Buskerud.

Det er ikke lov å jakte på hunngauper med unger eller der flere dyr går i lag.

Vårt distrikt tilhører jaktområde «2d». Området består av hele Vestfold, nord for Drammen, hele Kongsberg og østre del av Telemark, opp til Tinn kommune. I dette området kan det felles fem gauper.

Siden kvotejakt på gaupe ble innført, er det ikke felt gaupe i Vestfold. I fjor ble det skutt 22 gauper, fordelt på 13 i Buskerud, åtte i Telemark og en i Aust-Agder.

- Hvor lang tid tror du det tar før jakta er over?

- Det har jeg ingen formening om. I andre regioner, hvor gaupejakt har lange tradisjoner og det er stor innsats og organisering, kan det stå om timer før kvoten er tatt. Slik pleier det ikke å være i region to. Mengden snø spiller også en stor rolle. I fjor fikk vi et snøfall på slutten av jakta. Det gjorde at kvoten ikke ble fylt før helt på slutten, sier Even Knutsen.

Fylkesmannen i Buskerud opplyser at gaupebestanden synes stabil eller i noe vekst. Kvotene er også gitt på bakgrunn av lokalt store tap av sau på beite og god dokumentasjon på gaupe som gjør skade.