Til topps på 13 Huldretopper på én dag

På toppen av Raubergkastet. Arvid Nelson er oppe og får forsyninger av faren Ronny.

På toppen av Raubergkastet. Arvid Nelson er oppe og får forsyninger av faren Ronny. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Idrettsprestasjon eller naturopplevelse? Begge deler, svarer 19-årige Arvid Nelson som i slutten av juni besteg alle Lardals 13 Huldretopper i løpet av én dag bare ved hjelp av egen kraft. Sykkel og løpesko var de eneste fremdriftsmidlene.

Da Lardal O-lag og Svarstad IL la ut de første fire Huldrestiene i 1996, var det på ingen måte tanken at noen skulle jafse over alle sammen i løpet av én dag. I hvert fall ikke bare med sykling og løping. I dag er det 13 Huldretopper spredt over hele kommunen og dermed er tanken enda fjernere.

Men ikke for 19-årige Arvid Nelson fra Steinsholt. Han fikk det for seg at det kunne vært artig å ta for seg alle de 13 toppene sammenhengende og det skulle skje bare ved egen kraft. Kraftprestasjonen fant sted 28. juni.

– Men hvordan i all verden kommer en på en slik tanke? En annen har jo mer enn nok med å komme opp på én av toppene i løpet av en dag?

– Egentlig fikk jeg ideen fra Halgeir Martin Lundemo som jobber på skigymnaset som jeg gikk på i Meråker. Han hadde besøkt 56 topper, alle på over 900 meter, i løpet av tre dager og så fant jeg ut at det kunne være moro å gjøre noe lignende. Og hvorfor ikke i Lardal der jeg kommer fra? Dermed satte jeg i gang og dette med toppturer er jo noe som er inne i tiden. Det ville være artig å gjøre akkurat dette i hjemkommunen der det er lagt til rette for skikkelige toppopplevelser, sier Arvid.

Men den unge, lovende skiløperen trengte et visst press. Derfor satte han ut ryktet i bygda om at han hadde tenkt å gjennomføre et slikt voldsomt prosjekt; altså å bestige samtlige av Lardals huldretopper i løpet av én dag bare ved hjelp av egen kraft. Var det noen som trodde at han ville klare dét?

– Nei, svarte alle jeg spurte og vennene mine bare lo av meg. Noe slikt var ikke mulig.

Men mulig var det, altså, og klokken åtte på morgenen 28. juni startet Arvid Nelson på sykkelturen fra hjemmet på Steinsholt og la i vei mot Vettakollene, som riktignok ligger så vidt inne i Larvik, men like fullt er den sørligste av Lardals Huldetopper.

Det ble en kraftanstrengelse. Hør bare på dette: Sykkel til Vettakollene, opp på toppen, sykkel til Pinås og rett opp, så videre på sykkelen til Borgen der Ruketuten og Raubergkastet ble besteget, videre gjennom skauen til Oppsalfjell og Askjemåsen, så sykkel igjen til Li og opp på Lilysa og Herlandsetra, sykkel igjen til bunnen av Kråkemoåsen, opp på denne og Tanumkollen, deretter sykkel over Brufoss og klatring opp på Skalhogg, Myraåsen og Tyriåsen. Og så sykkel hjem igjen med retur til Steinsholt klokken 21.00. Dusj og rett i seng.

Men hva i all verden driver et menneske til noe slikt, da?

– Det var altså ideen til Halgeir Martin Lundemo. Og så det at jeg ville se om jeg klarte det. Og spesielt moro var det å vise dem som ikke trodde på meg, at dette gikk. Etterpå er det jo moro å ha gjort det, sier Arvid som ikke er helt sikker på hvor lang turen var, verken på sykkel eller løping opp og ned. Noen GPS hadde han ikke med seg. Det eneste som er helt sikkert, er at han brukte 13 timer på kraftprestasjonen og at han løp og syklet atskillig lengre enn han behøvde.

Det siste er lederen av Lardal O-lag og mannen som har lagt opp løypene til mange av Huldretoppene, Ole Wiik, helt enig i. Når han får høre hvilken rute Arvid Nelson valgte, kan han ikke annet enn å riste på hodet.

– Her kunne du spart mye hvis du hadde spurt meg på forhånd. Det finnes jo mye lettere løyper enn den du valgte, sier Wiik.

Men slikt bryr ikke Arvid Nelson seg om. Han tok det som en tur og synes han hadde en fin opplevelse.

– Det ble liksom en blanding av idrettsprestasjon og naturopplevelse, dette. Jeg er glad i å være ute i naturen, ikke minst på fuglejakt og nå fikk jeg se fantastiske områder, selv om det inne imellom svimlet litt for øynene, særlig opp slalåmbakken i Svarstad fikk jeg det tungt. Da gikk det på stumpene. Og på slutten av turen begynte det å regne. Da ble det så kaldt at jeg skalv. Jeg klarte rett og slett ikke å produsere nok varme.

– Var du noen gang inne på tanken å gi opp?

– Aldri. Jeg var fast bestemt på å gjennomføre.

– Men mat og drikke, da. Hvordan ordnet du deg med det?

– Jeg hadde jo med meg en ryggsekk med litt i og vann fant jeg i bekker og tjern. Og så sto faren min på toppen av Raubergkastet med mat og oppmuntringer. Det trengte jeg.

En mann som gjør noe slikt, må naturligvis være i god form, for å si det mildt. Og det er Arvid Nelson. Helt siden han var ganske ung har han flydd liene opp og ned på ski og såpass god langrennsløper er han at han var i nærheten av å komme med på juniorlandslaget. Han er også en lovende orienteringsløper, selv om løpskapasiteten nok er bedre enn evnene med kart og kompass.

– Jeg satser fortsatt på langrenn og nå er jeg i gang på Idrettshøyskolen på Lillehammer der det er et godt langrennsmiljø. Men sykling kommer jeg nok ikke til å satse på. Toppturen i juni var faktisk årets første sykkeltur for meg.

Da står vi egentlig bare igjen med navnet Nelson. Er den lettvinte løperen kanskje i familie med den svenske langrennsløperen Lars Nelson?

– Nei da, på ingen måte. Du har kanskje hørt om de gamle barne-TV-figurene Pernille og Mr. Nelson? Han er faktisk oldefaren min.

– Hva?

– Jo da. Ragne Tangen, som laget figurene, er kusinen til faren min og hun laget Mr. Nelson etter modell av oldefaren min som het Nilsen, dro til England og slo seg opp, byttet navn til Nelson og flyttet tilbake til Svelvik der han ble en stor mann. Han er Mr. Nelson som mange husker fra barne-TV.

Ja vel, ja.

En av Huldrestienes fedre, Ole Wiik, kan ikke annet enn å bli imponert av den unge lardølingens prestasjon og målbevissthet.

– Men det er jo ikke meningen at folk skal bestige Huldretoppene på denne måten. Stiene er lagt opp for at folk skal få en flott naturopplevelse og øke den fysiske aktiviteten. Lardal har jo så mange flotte turmål og nå er 13 av dem tilrettelagt med merkede stier slik at folk skal kunne føle seg trygge i skogen, forteller Wiik.

Og han og de andre i Lardal O-lag og Svarstad IL kan være fornøyd med utviklingen. På hver enkelt topp ligger en bok der folk kan skrive seg inn, og det første året, i 1996, fant en 271 navn der. I 2013, med 13 topper hadde 5.944 skrevet seg inn, mens toppåret var 2012 med 7.470 innskrivninger.

Men 13 innskrivninger på én dag var Arvid Nelson først ute med.

Artikkeltags