Han har syklet Norge på langs, gått på ski over Grønland, besteget Sør-Amerikas høyeste fjell, og vært i Kaukasusområdet i Russland. Om noen få uker er sekken igjen ferdigpakket, og med gode sko på beina planlegger han å gå fra Lindesnes til Nordkapp.

Meyer skal gå sammen med Thomas S. Hagen fra Notodden, som han kom i kontakt med gjennom nettstedet Fjellforum.

– Jeg hadde hatt en annonse der i nesten to år nå, og av de som svarte var det Thomas sine planer som stemte best overens med mine, forteller Meyer.

De to vandringsmennene har tatt to testturer sammen, og Meyer er veldig fornøyd.

– Vi har en god kjemi. Det ville blitt ensomt å gå hele den strekningen alene, sier han.

De legger i vei i midten av juni, like etter Hagens siste eksamen, og planlegger å bruke rundt fire måneder på turen.

Størstedelen av reisen skal foregå i terrenget, og rundt 80 prosent av tiden skal de gå over tregrensa.

– Jeg trives best over tregrensa, der er det ikke så mye dyr og krypdyr, sier Meyer.

Nøyaktig hvor langt de skal gå vet de ikke, men de regner med at det er rundt 300 mil. Selve ruten er ikke helt fast lagt opp, men i grove trekk skal de gå langs midten av Norge opp til Rondane, for så å skrå over mot svenskegrensa, og følge den opp til Finnmark, der de går vestover og mot Nordkapp.

– Til å begynne med hadde vi planer om å gå innom alle nasjonalparkene. Men nå kommer det jo nye nasjonalparker omtrent annenhver dag, så hvis vi skulle fulgt den planen, så hadde vi vel ikke vært hjemme igjen før neste år, smiler Meyer.

Forberedelsene til turen går nå inn i den siste fasen, og Meyer har lagt om matvanene betraktelig for å fete seg opp til den strabasiøse ferden som venter.

– Folk ser ganske rart på meg. Jeg har smør og majones på alt, flirer han.

Pakkingen er han alt i gang med, og målet er å bære lettest mulig. På tidligere turer har vekten vært opp til 40 kilo, nå håper han å komme under 20 kilo.

– Det går på grammene løs nå. Jeg kjøpte nytt liggeunderlag, fordi det veide 90 gram mindre enn det gamle, forteller han.

Enkelte ting har han allikevel alltid med, selv om de strengt tatt ikke er nødvendige for å overleve. Han skriver dagbok på alle lengre turer, og kamera og fotoapparat er alltid med.

Provianten er også nøye planlagt. Alle matbutikker er blitt plottet inn på kartene de skal ha med seg, og det blir mye tørrproviant. Vann regner de med at naturen skal forsyne dem med.

– Hva er det som driver deg til å reise på slike turer?

– Jeg tror egentlig ikke det er mer innviklet enn at jeg liker å gå turer, sier Meyer.

– Det er kjempemoro å være på tur, jeg trives med det. Frihetsfølelsen ved å ha bare veien og tiden, og ingen holdepunkter er herlig, legger han til.

– Da jeg var liten dro foreldrene mine meg alltid med på tur, så det kan jo ligge noe der, sier han.

– Hvorfor drar du til så forskjellige steder?

– Jeg har lyst til å ha litt forskjellig bakgrunn. Bygge meg opp til større turer seinere i livet, sier han.

For allerede før sommerens tur har startet, har han begynt å planlegge den neste.

– Jeg og en kamerat snakker om å bestige Mount McKinley, like over nyttår, forteller han.

Helt sikker er han imidlertid ikke. Turen er nemlig uten risiko.

– Jeg er 99 prosent klar for det, men jeg trenger ikke risiko for å kose meg på tur, sier Meyer.