– Dette har bakgrunn i det kommersielle kjøpepresset og kroppsfikseringen som ungdom utsettes for. Ungdomskulturen blir stadig mer pornofisert, fokuset på kroppharøkt og vi får større markeder som retter seg spesielt mot ungdom. Samtidig blir ungdommenes selvbilde og kompleksene mer negative. En undersøkelse viser at over halvparten av norske jenter er misfornøyde med egen kropp, og spiseforstyrrelser er et helseproblem blant jenter, sier Kirsti Bergstø, tidligere SU-leder og nestleder i panelet til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
«Pornofisering av ungdomskultur og seksualisering av barndom tjener industrien, men ikke barn og unges trygghet. (...)Det er ikke et mangfold av skjønnhet og idealer som blomstrer i den seksualiserte kulturen, men et bestemt type kroppsideal og et pornografisk uttrykk som dominerer» skriver panelet i sin rapport, som ble overlevert barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) forrige uke.
– Galskap
Bergstø sier forslaget om merking er en del av arbeidet med å «rette opp i galskapen som ligger i de uoppnåelige idealene».
– Reklamen tar større del av det offentlige rom og retter seg mer aggressivt mot ungdom. Da oppstår det en situasjon der speilbilde og selvbilde ikke stemmer overens, og der mange ender opp med å plage og kontrollere seg selv for å leve opp til et ideal som det er umulig å nå. En påstand har jo vært at dersom damene på H&M-plakatene ble levende, ville de brukket, fordi kroppen aldri ville kunne bære de proporsjonene de har fått etter at bildene er fullstendig manipulert. Vi kan ikke ha idealer som tilsier at jenter knekker på midten, sier Bergstø.
Plastisk kirurgi
Kvinnepanelet viser også til undersøkelser som forteller at halvparten av norske kvinner mellom 18 og 35 kunne tenke seg å ta plastisk kirurgi.
Fra før har blant annet Rød Ungdom krevd at retusjerte bilder merkes.
Nå forventer Kvinnepanelet at regjeringen vurderer forslaget om merking av retusjerte bilder.
Bergstø tror dessuten bransjen vil føle forslaget truende.
– Det meste av reklamebilder er retusjert. Vi antar derfor at dette vil føles truende for bransjen. Det er også meningen, sier hun.
– Må tas på alvor
Panelet får støtte fra Ellen Ottesen, daglig leder i Interessegruppa for spiseforstyrrelser (IKS).
– Når dette panelet har kommet frem til dette forslaget, skal man ta det alvorlig. Man blir ganske påvirket når man hele tiden blir bombardert med urealistiske bilder. Når dette går inn uten at det er noen bevissthet rundt det, er det lettere å innbille seg at det er sånn det skal være, sier Ottesen til ANB.
Påvirker negativt
Ottesen forteller om tilbakemeldinger fra jenter og kvinner om at reklameplakatene påvirker dem negativt.
– Spiseforstyrrelser skyldes ikke bare media og reklameplakater, men trykket er massivt, og man er omringet av det hele tiden. Så vil det jo variere hvor mye dette påvirker folk. Men når vi snakker om dette på kursene våre, er det mange som forteller at det påvirker dem ganske sterkt. Mange vet jo at det de ser ikke er realistisk, men forteller at det likevel slår inn. Dette gjelder nok særlig dersom en person er sårbar i utgangspunktet og misfornøyd med noe, sier Ottesen. (ANB)