Gå til sidens hovedinnhold

Vil tvinne by og stasjon sammen

Artikkelen er over 7 år gammel

- Før vi bestemmer hvor jernbanestasjonen skal ligge, bør vi kanskje spørre: Hva er en stasjon?

Det tenkte de to arkitektstudentene fra Larvik, Thao Nguyen (24) og Tarjei Z. Ekelund (25) da de valgte Larviks nye stasjon til sin masteroppgave i arkitektur ved NTNU.

– Før var en stasjonsbygning et praktbygg med billettluker, venterom og stasjonsmesterleilighet på toppen, sier Tarjei Z. Ekelund, og legger til:

– I dag er det egentlig en billettboks.

– Strengt tatt trenger vi ikke en stasjon i det hele tatt. Togene er fjernstyrt og det eneste vi trenger er perrongen, fortsetter Thao Nguyen, og jeg føler meg tatt på senga. De har jo helt rett.

Spørsmålet de stiller blir heller: Hva slags opplevelse skal de reisende få når de kommer hit og når de venter på toget? Og skal folk komme kjappest fra A til B, eller skal vi også «fange» folk inn til Larvik?

– Utgangspunktet vårt har vært å begynne med å drømme, og så ta de tekniske utfordringene etter hvert, forklarer Tarjei.

Arkitektstudentene er straks ferdig med det femte året, og masteroppgaven skal være klar i mai. Den konkluderer med at Larviks nye jernbanestasjon bør ligge i Indre havn, bare noen hundre meter fra den gamle.

– Hvis perrongen blir liggende ved Bøkkerfjellet, løser man bilproblemet med parkeringsplass inne i fjellet. Og vi kan skape en link mellom byen og Indre havn, sier Thao Ngyuen.

– En 250 meter lang perrong er påkrevet. Men en stasjon kan være hva som helst, et sjøbad, et museum eller en butikk, foreslår Tarjei Z. Ekelund.

Vi går fra Bølgen mot Tollboden. Det er like bak den gamle Tollboden de ser for seg perrongen under bakkenivå.

– Vi jobber med en slags stasjonspark. Der taket over perrongen blir en park eller en havnepromenade, som Dark arkitekter så for seg. Vi velger å legge perrongen under bakken for å fjerne barriereeffekten. Det er interessant nok en gammel idé. Min mor (Aina Aske ved Larvik Museum) sendte meg et utklipp fra ØP anno 1980, der det argumenteres for en underjordisk stasjon i Indre havn, forteller Tarjei.

Han viser en skisse fra Københavns bydel Carlsberg, der de planlegger en stasjon som ligger under bakken, men med åpne passasjer, så det ikke blir så mørkt på perrongen. Det synes arkitektstudentene ser ut som en god løsning.

Det skal være mange nedganger til perrongene, tenker de, og ser for seg at området bak Tollboden blir knutepunktet for passasjerer, buss, drosje og parkering.

De underjordiske perrongene i studentenes planer, strekker seg videre østover, mot det gamle stasjonsbygget, og stikker opp i mindre nedganger.

– Konstruksjonen kan sammenlignes med et badekar som graves ned i Indre havn, og på toppen legges et tynt lokk. Oppå lokket kan en ikke bygge tungt, men en kan bruke platen som et offentlig rom, en stasjonspark. Et livlig byrom med plener, markedsplasser, små butikker og kafeer. Som blir like attraktivt for togpassasjerer som for fastboende, næringsliv samt tilreisende med småbåt. På den måten kan stasjon og by tvinnes sammen, fortsetter han.

– Hva med et sjøbad i forbindelse med stasjonen? Vi har sett flere fine eksempler i København.

Tarjei myser mot utstikkeren der Pakkhuset ligger.

Siden januar har de to studentene skisserte seg fra det ene alternativet til det andre. Med tilbakemeldinger fra sine veiledere.

– Målet er at toget ikke blir en barriere, men en megler mellom havna og byen, sier Thao.

I masteroppgaven har de bystrukturen, siktlinjene, bebyggelsen og traséalternativene som premisser.

– Foreløpig kan det se ut til at en nedsenket perrong i Indre havn vil få et problem med det bratte stigningsforholdet mot vest. Men kanskje lar det seg lettere løse i framtiden, når arbeidene skal i gang? spør Thao.

I dag er Larvik stasjon et bygg med Narvesen-kiosk og venterom. Tarjei og Thao har sett på mange stasjoner rundt i verden. Tarjei har studert et år i Tokyo, der jernbanen er et digert nett under bakken.

– Mange stasjoner er nesten miniatyrbyer. De er et sted der man kan klippe håret, spise, handle og møte mennesker, reflekterer Thao.

De har laget en skisse der parken på Bøkkerfjellet dras ned og blir tak over jernbaneperrongen.

– Tenk å vente på toget under et tre, se ut mot horisonten, og når toget suser inn, vet du at du må gå ned.

De to kikker drømmende opp mot Bøkkerfjellet.

Det var Thao som fikk ideen til masteroppgaven. Hun syntes det var naturlig å spørre Tarjei om han ville samarbeide.

– Jeg syntes det ville være fint om Larvik fikk et løft. Nå er det plassering av jernbanestasjonen som sinker mange prosjekter i byen. Derfor synes jeg det var spennende å stikke handa inn i «vepsebolet» som stopper så mye.

De gikk i samme klasse på videregående og er gode venner. En fordel når man skal jobbe sammen med en så stor og vanskelig oppgave.

– Det er fryktelig morsomt å jobbe med dette, sier Tarjei Z. Ekelund engasjert.

– Vi får ideer, tester dem ut og går videre, forteller Thao Nguyen.

I forrige uke la de fram sine tanker på det store jernbanemøtet i Bølgen og høstet positiv respons.

– Jeg tror flere lytter til oss fordi vi ikke representerer noen økonomiske interesser. Det var lærerikt å møte prosjektlederen fra Jernbaneverket og få innspill, sier Tarjei.

Nå gjenstår beinhardt arbeid med å få masteroppgaven ferdig.

– Vi har utforsket og utfordret dagens stasjonsarkitektur ved å søke etter en helt ny visjon for framtidens stasjon i Larvik.

Thao Nguyen og Tarjei Z. Ekelund vet at de har valgt et utrolig komplekst prosjekt. Men ulikt jernbaneverket og Norconsult som har jobbet for dem, har de to arkitektstudentene kunnet drømme, stille spørsmål og tenke helt nytt – på alle plan. Med ett utgangspunkt: Å prøve å finne hva som er best for Larvik.

Kommentarer til denne saken