Steinar Henden tar i sitt leserbrev 29.04.22 til orde for å øke sosialhjelpssatsene, for å hjelpe dem som har minst, i en situasjon hvor vi har høye priser på blant annet strøm og drivstoff. Det er lett å forstå, men for kommunens del måtte dette finansieres ved å levere et dårligere kommunalt tilbud som skole og eldreomsorg, noe som rammer både de som mottar økonomisk sosialhjelp og de som har lite å rutte med, men ikke mottar sosialhjelp. Å slutte å ta barnetrygden med i inntektsgrunnlaget ved beregning av sosialhjelp betyr i praksis det samme som å heve sosialhjelpssatsen, bare med et annet begrep, men med de samme konsekvensene.

Siden kommunen ikke mottar skatteinntektene direkte, men som overføringer fra staten, så har den ikke noen mulighet til å differensiere skatten for å "ta fra de rike og gi til de fattige". Det er med andre ord regjeringen som må øke overføringene til kommunene, dersom sosialsatsene skal økes uten konsekvens for dem som har minst fra før. I følge NAV Larvik er dette uansett en lite effektiv måte å gjøre noe med fattigdomsproblematikken på, hvis pengene skal gjøre størst mulig nytte for seg. Jeg velger å tro at etaten ikke har noen ugreie motiver for å hevde det.

Noen vil sikkert hevde at dette kan løses ved å innføre eiendomsskatt, men den har jo allerede blitt foreslått for å løse fremtidens utfordringer med eldreomsorg, og ikke en gang Rødt kan bruke krona to ganger. Det er uansett uaktuelt for å Høyre å være med på noe sånt. Det har vi lovet velgerne, og det er et løfte ingen i Høyre har tenkt å bryte.