Jeg hadde håpet på flere og mer kritiske innlegg enn det Olav Nordheim kommer med i ØP 18. mai. Nordheim bekrefter at Statens bidrag til jordbruksoppgjøret ikke er 1 milliard, men 16–17 milliarder kroner pr. år, men som ifølge Nordheim burde det vært 50 milliarder i 2021. Altså på det nivå da bøndene konkurrerte med oljeindustrien om å ha størst investeringsrate.

Holder vi oss til dagens tall på kr 17 milliarder og fordeler det på 5 mill. innbyggere, tilsier det at hver innbygger bidrar med kr. 3400 pr. år. Det vil si at en familie på 5 betaler om lag kr 17000 i merskatt som familiens bidrag til Norges bønder. Er det 40 000 bønder i Norge blir Statens årlige bidrag kr 425 000,- på Olav Nordheim og hans kollegaer.

Dette store beløp til tross mener jeg at den norske fulltidsbonde tjener for lite. Olav Nordheim og jeg er trolig enig om det. Men feilen ligger ikke i at Staten bidra for lite, men at bøndenes mange organisasjoner stikker av med for mye av bondens inntekter i form av avgifter og kontingenter. Hadde Staten og bøndenes forvaltningsapparat stått i et rimelig forhold til det som trengs, ville det blitt frigitt så mange milliarder at både bonde og statskasse ville blitt fornøyd. Men Nordheim er uenig i det og mener at skattebetalerne må betale mer og Statens og bøndenes organisasjoner må ikke beskjæres. Jeg kan leve med den uenigheten.

Nordheim besværer seg også over at Staten endre støtteordningene. Selvsagt gjør Staten det, for verden går da vitterlig fremover! Eller mener Nordheim at Statens bidrag skal baserer seg på en modell hvor hesten var trekkraft og høyvogna transportmiddelet?

Videre skriver Nordheim: «Stordrift i norsk målestokk er åpenbart ikke så lurt som Solbergregjeringen trodde». Nå kjenner jeg ikke noen som tror mer på «stordrift» enn bøndene! For hvem har sentralisert mer enn bøndene? Hvor mange meierier har ikke bøndene lagt inn under store sentralanlegg? Og hva med slakterier? 16–17 landsdekkende samvirkeforetak har bøndene bygget med midler trukket av bondens oppgjøre for levert melk, kjøtt, flesk, egg og poteter osv. Selv om alle disse organisasjonen er sentralstyrt fra Oslo, er jeg enig i at en viss samordning måtte til. Men slik bøndenes organisasjonsapparat nå er bygget, har de som engang var frie bønder blitt landbrukssamvirkets «livegne trell» underlagt Bjartnes og Vedum.

Hvordan Nordheim kan få seg til å si følgende er også ufattelig: «Lokalpolitikerne skal sørge for at vi beholder og helst øker arealet matjord i kommunen. Ikke tillate nedbygging». Her må det understrekes at det er det Senterpartiet gruppefører i Larvik kommunestyre, Olav Nordheim, som sier dette. Noe jeg og alle innbyggere i Larvik slutter meg til! Men hva er så realitetene i Larvik?

Det som tidligere het Hedrum kommune er det området i Larvik som jeg kjenner best. Er det landbruksdepartementet eller Larvik kommunestyre som bl.a. under ledelse av tidligere senterpartiordfører Hunskaar og varaordfører Nordheim som har omregulert og også nedbygget dyrkingsjord i Kvelde, på Bommestad og nå Torstvedt? Eller er det Staten? Hvis det er Staten som har nedbygget disse arealene og Nordheim virkelig mente det han skrev, burde han da ikke ha argumentert kraftig mot galskapen! Men det er ikke Staten som har regulert og nedbygget disse arealene med fullverdig dyrkingsjord. Det er Larvik kommunestyre hvor Senterpartiets Olav Nordheim har sittet i førersetet!

Det er greit å ha velformulerte og grønne partiprogram, Nordheim, men for meg teller «grønne» gjerninger mer. «Lat det merkast i mer enn i ordi at me halde den arven i stand, at når fedrane sjå att på jorde, dei kjenna sin folk og sitt land», skreiv Ivar Aasen.