Olivia deler sine tanker med lokalavisas lesere i et håp om å gi økt forståelse for alle de andre som føler på utenforskap, vonde tanker og kjenner på følelsen av ikke å strekke til.
Den stygge andungen
Barnevernstjenesten kom første gang inn i bildet da Olivia var åtte. Hun minnes mobbing, utestengning, voksne som ikke forsto henne – og en gnagende følelse av annerledeshet og ensomhet som hun fortsatt føler.
Hun minnes en barndom fylt med følelsen av at noe er galt med henne.
Medelever lo av henne, stengte henne inne på do, gikk til angrep og sparket når hun lå nede. De lo når hun ikke skjønte vitsene. Noen ganger lo også vennene sammen med mobberne. Det var ekstra vondt.
– Jeg ble nok mobbet fordi jeg var så følsom. Jeg ble lett trist og sint, og det utnyttet de. Det ligger i naturen til mennesket å fryse ut dem som er annerledes. Jeg ble nok som den stygge andungen for dem. I dag går jeg med en konstant følelse av å være verdiløs. Jeg vil helst gå i ett med omgivelsene.
Det skal være lov å vise alle følelser. Bare da kan barna vokse opp og bli inkluderende og gode mot dem av oss som har det vanskelig, og man kan begynne å snakke om utfordringene.
Olivia Szalai Ørbæk (21)
– Lite hjelp å få
Olivia fikk autismediagnosen i år. Hun syns det er flaut og skulle gjerne vært den foruten, men likevel gjorde diagnostiseringen at enkelte brikker falt på plass. Hun skjønner ikke hvorfor det ikke ble oppdaget tidligere.
– Jeg er ikke fornøyd med det psykiatriske helsetilbudet til barn og ungdom i Norge. Det treffer tilfeldig, og man får hjelp altfor sent, sier Olivia.
Hun bodde i institusjon fra hun var 15 til hun var 18, og fikk hjelp til å sortere og sette ord på egne tanker og følelser, selv om hun også opplevde pleiere som ba henne «roe seg ned» eller «gå tilbake på rommet og skrive ned de vanskelige tankene» når hun befant seg midt i et panikkanfall.
– Det er bare trist. Jeg var ikke mottakelig, og det burde de ha skjønt, sier hun.
LES OGSÅ: Åpne opp om psykisk helse og alkohol
Å akseptere alle følelser
Hun mener at det snakkes for lite om følelser, og at mange som sliter med aggresjonsproblemer egentlig mangler kontakt med eget følelsesliv.
– Ingen må på noe tidspunkt si «ro deg ned» eller «slutt å gråte». Det skal være lov å vise alle følelser. Bare da kan barna vokse opp og bli inkluderende og gode mot dem av oss som har det vanskelig, og man kan begynne å snakke om utfordringene, sier Olivia.
Tilhørighet
Olivia føler hun seg ofte til bry, og har vanskelig for å beholde nære relasjoner.
– Jeg har en beskyttelsesmekanisme som gjør at jeg ikke slipper folk innpå meg. En av psykologene mine sammenlignet det med en mur. De vonde tankene og dette med vennskap – det ligger i ryggmargen. Det er ubevisst, og ikke noe jeg bare kan endre på. Jeg ønsker meg venner og jeg ønsker å bidra, men jeg kan ikke bare snu på det, sier Olivia.
– Alt jeg ønsker, er å føle tilhørighet. Alle ønsker jo det, men likevel blir jeg stående utenfor.
– Skyver du vekk potensielle venner selv?
– Jeg blir redd når folk kommer for nært. Noen ganger sier folk at jeg sender dem bitchblikk, eller at jeg ikke møter blikket deres. Det er ikke vondt ment. Jeg har en tendens til å trekke meg vekk og avvise mulige venner.
– I tillegg tror jeg at det er mange som ikke har lært noe hjemme om psykiske vansker. Da vet de ikke noe om hva de står overfor, og de velger å trekke seg unna. Det er vondt. Og det er jeg vant med.
– Sykt mange som har det vondt
Olivia er opptatt av åpenhet, og har begynt å skrive om emnet på Instagram under navnet @olivengrenen.
– Jeg liker ikke å by på meg selv, men det sitter så sykt mange mennesker rundt og har det vondt, og det gjør at jeg føler at jeg må gjøre noe. Derfor deler jeg åpent på Instagram, og derfor prater jeg med deg, sier hun.
LES OGSÅ: Her markerte de et viktig tema: – Noe helt annet å kunne være med på dette enn å lese om det
– Ikke alltid man trenger råd
Hun mener at en felle mange mennesker går i, er at de gir for mange råd til dem som sliter psykisk – uten å ha blitt bedt om å gi råd.
– Det er sikkert godt ment, men jeg foretrekker at folk lytter, viser at de ser meg, bryr seg og forstår, og at de trøster når det er behov. Jeg ønsker ikke en løsning der og da, jeg vil bare bli sett og lyttet til. Alle trenger å få anerkjent følelsene sine, sier hun.
Noen ber henne også tenke positive tanker. Dette mener hun er belastende fordi de viser mangel på forståelse for de bakenforliggende utfordringene.
Jeg vil mye heller at de prater med meg og lytter. Det nytter ikke bare å si «tenk sånn og sånn», for det gir meg skam og skyldfølelse når jeg får slike råd og vet at jeg ikke klarer å gjennomføre dem.
Olivia Szalai Ørbæk
Om ti år
Olivia sier at hun er inne i en vanskelig periode av livet, men likevel er hun sosial og har sosiale behov. Hun er mye rundt på aktiviteter, og forsøker å fylle livet med mening.
– Hvor ser du deg selv om ti år?
– Jeg håper at jeg driver med musikk, at jeg skriver musikk og at jeg har blitt flinkere til å male og tegne. Ikke minst håper jeg at jeg har en gode mennesker rundt meg, og et sted å høre til, sier Olivia.
Hun tenker seg om.
– Kanskje jobber jeg, kanskje går jeg på uføretrygd. Jeg håper at jeg har fått kapasitet til å kunne bli forelder. Jeg håper at jeg kan bli mamma en gang, sier hun.
– Bry deg
Hun oppfordrer både arbeidsgivere og folk som jobber med barn til å være forsiktige med hvilke forventninger de stiller – og søke kunnskap ved behov.
Barn og ungdom må få lov til å føle og tenke i oppveksten, det gjør både at de håndterer og forstår mer av andres følelser og, det er mer sannsynlig at de får et bedre forhold til følelsene sine i voksen alder. Hvis en benekter følelser, vil man til slutt føle ingenting eller bare sinne.
Olivia Szalai Ørbæk
– Lærere bør følge med på hvordan barna har det.
– Barn som har det vondt, kan fremstå som sinte eller rebelske. Barn med ADHD, autisme og tourettes blir bedre med tiden dersom de får riktig oppfølging tidlig.
Det aller viktigste er å alltid se menneskene rundt seg.
– Legg merke til dem. Bry deg, engasjer deg, sier Olivia.
Alle barn trenger veiledning i å håndtere følelsene og tankene sine. Snakk! Vær direkte, still spørsmål om følelser og tanker og vonde temaer.
Olivia Szalai Ørbæk
Hun har også en oppfordring til politikere.
– Ikke kutt i psykiatrien; det er livene og fremtiden til folk det er snakk om. Gi rom slik at pasientene kan beholde samme psykolog over tid, og gi bevilgninger slik at man får kortere ventetid.
Og ikke minst reagerer hun på falske lovnader:
– Det hjelper ikke å si «be om hjelp» i en nyttårstale
når det ikke er hjelp å få.
Olivia Szalai Ørbæk
Om å sende barna på rommet sitt
Privatpraktiserende psykolog Sylva Krogh mener at Olivias betraktninger er veldig gode.
– Rådene hun kommer med er veldig aktuelle. Når et barn har det vondt, viser sinne eller gråter forsøker gjerne de voksne å ta kontrollen på situasjonen, forklarer Krogh.
– Noen foreldre sender dem på rommet for å takle reaksjonen sin, men det barnet egentlig trenger, er at den voksne kan hjelpe til med å regulere følelsene. De trenger hjelp til å tåle seg selv og forså sin reaksjon, ikke en voksen som sier «ta deg sammen» eller «ro deg ned». Det er bare ekkelt, og medfører at barnet blir overlatt til å føle ensomhet i følelsene sine, forklarer hun.
– Ikke fokusere på å være flink
Dersom psykologen ved et trylleslag kunne endret noe i verden, vet hun hva hun ville ha gjort.
– Sørget for at folk ikke forsøkte å få barna sine til å være så forbanna flinke hele tida. Barn i dag får mindre anledning til å være barn. Foreldre er stolte når barna presterer og får gode karakterer, men glemmer at det også kan være bra å faktisk ikke prestere, og at det er andre egenskaper som er viktige, som for eksempel at de har det bra, sier psykologen.
– Det er ikke uten grunn at man ser en økning i barn som diagnostiseres med ME og barn som sliter med skolevegring. Jeg mener at tidlig intervensjon er svært viktig, både for personer som opplever tilsvarende som Olivia, og samfunnsøkonomisk.