Gå til sidens hovedinnhold

Om kommunal fattigdom og privat økonomi

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ifølge kommunedirektøren mangler budsjettet (inntil videre) 200.000.000,- kr årlig for å komme i balanse. Det betyr 5 % av totalt årlig budsjett på 4.000.000.000,- kr.

Larvik er således en fattig kommune sett opp mot de krav og forventninger vi som vanlige folk har til kommunen vår. Dette er vi selvsagt lite stolte over, og lite fornøyd med. Hva kan vi så gjøre?

Det fremsettes stadig nye ønsker og krav til forbedringer og utvikling av samfunnet vårt videre, men møter stadig større hindringer av økonomisk art. På ny er det foreslått en politisk samlet dugnad for å finne og redusere kostnader. Om man lykkes er det bra, men denne gangen trengs det vel en mer varig løsning slik at kommunen selv får en mulighet til å styre utviklingen. Det må lages en plan også for dette.

Kommunedirektør foreslår innføring av eiendomsskatt på inntektssiden. Dette har vist seg vanskelig i store deler av dagens politiske stilling. Urettferdig fordeling av belastningen mener mange.

Sett i lys av den privatøkonomiske utviklingen de senere årene, med sterke rentefall, så virker det urettferdig når vanlige folk, som i årevis har spart på forbruket ved å betale ned boliglånene sine, eller samlet opp litt kapital på sparekontoen, dersom boligen skal beskattes, mens de som har milliongjeld på boliglån, har «spart» store beløp på grunn av rentenedsetting, skattefritt. (Eks: boliglån 4 mill. vil få en besparelse på 40.000,- kr skattefritt ved 1 % nedsatt bankrente.) Dette vil tilsvare mer enn 10 ganger lønnsøkning for en vanlig familie. De store gevinstene i privatøkonomien har i stor grad har gått til forbruk til reiser, ferie og, som til forventet i årets julehandel, hvor handelsstanden har kalkulert med 12000,- kr pr. pers. (48000,- pr. normalfamilie.) (noe mer i Oslo)

Dette viser en stor økning i privatøkonomien uten en tilsvarende økning i kommuneøkonomien og som oppfattes urettferdig etter min mening og bør rettes opp. Når og hvordan det kan skje vites ikke, men håpet er at man finner løsninger som kan aksepters av det store flertall og som styrker Larviks kommunale økonomi varig.

Kommentarer til denne saken