Om spredt boligbygging i Lardal og i Larvik

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kommunen har på sitt nettsted mye informasjon som er både nyttig og viktig for innbyggerne. Et eksempel er om arealdelen av kommuneplanen, som er styringsverktøyet for bruk og vern av arealene. Etter det opplyste gjelder de to arealdelene til kommuneplanen, vedtatt av Lardal kommunestyre i 2013 og av Larvik kommunestyre i 2017 som to sidestilte planer. Varigheten er fram til ny, felles kommuneplan foreligger.

En sammenligning viser at reglene for spredt boligbygging er noe forskjellige. Naturligvis er det ikke spesielt at kommuner har ulike regler for arealforvaltningen. Spenningen knytter seg kanskje mer til om også neste kommuneplan vil uttrykke holdninger omkring muligheten for spredte boliger eller på annen måte gi en faktisk åpning for det, om enn klart begrenset som i dag.

Kommuneplanen med arealdel og samfunnsdel gjorde sin entre på slutten av 1980-tallet. Dermed ble det satt sluttstrek for en praksis der samtykke fra sektormyndigheter var bestemmende for blant annet om spredte boliger uten tilhørighet til stedbunden næring kunne tillates. For det var slik før. Om jordstyret som det het den gang tillot omdisponering, veimyndigheten ga avkjørselstillatelse og teknisk etat aksepterte avløpsløsningen var de viktigste «hindre» passert. Og jordstyrets behandling var ikke engang alltid nødvendig, for eksempel ved deling av den allerede bebygde tomta som arealmessig var stor nok for to enheter. Med det nye planregimet ble avgjørende for sakens utfall om bygningsrådet anså tiltaket forenlig med overordnet kommuneplan. Plikten til å involvere sektormyndigheter inntraff, som i dag, primært først når tillatelsen var betinget av dispensasjon fra kommuneplanen.

En forløper til dagens regler for arealplanlegging er bygningsloven av 1965. Den bestemte at alle kommuner skulle utarbeide en generalplan. Dette var en oversiktsplan som skulle vise hovedtrekkene i utnyttingen av grunnen og for løsningen av tiltak til dekning av allmenne behov. Kommunal oversiktsplanlegging var først og fremst et virkemiddel for statens styring av by- og tettstedsveksten. Herunder skulle generalplanen gi kommunene en oppfordring om mer kontroll med tilfeldig spredt utbygging. Bygningsloven av 1965 kom til som et svar på de utfordringene landet sto overfor da Norge skulle gjenreises etter krigen.

Generalplankartet var veiledende. Ved vedtekt kunne det gis bestemmelser som forbød tiltak som i vesentlig grad ville vanskeliggjøre generalplanens gjennomføring. På tidspunktet for vedtakelsen av ny plan- og bygningslov i 1985 – og med kommuneplanen som det nye verktøyet – hadde kun to tredjedeler av kommunene godkjent generalplan. Det var neppe viljen det hadde stått på, kanskje mer at mange kommuner selv ikke hadde nødvendig planleggingskompetanse eller ikke fant å kunne bruke ressurser på det.

I arealdelen blir jord, skog og utmark i alminnelighet benevnt landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Arealplankartet er bindende og ikke kun veiledende. Fradeling og nye boliger i LNF-områdene må ha tilknytning til stedbunden næring for å kunne tillates. Kommunen er i plan- og bygningsloven gitt myndighet til å beslutte at også andre boliger kan oppføres her, i form av spredt bebyggelse. Omfang og lokalisering må angis. Et eksempel på dette er Larvik kommunestyres vedtak om 10 spredte boliger i Kjose i forrige planperiode. Og i den fortsatt gjeldende arealdelen for Lardal besluttet kommunestyret i 2013 å tillate inntil 20 spredte boliger i LNF-områdene i perioden 2013 til 2022.

Dispensasjon kan gis etter søknad når et tiltak er i strid med arealdelen. Av plan- og bygningsloven § 19–2 fremgår at dispensasjon kan ikke gis dersom «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre skal konsekvenser for blant annet miljø og jordvern særlig vektlegges.

Kommunestyret i Larvik har i 2017 vedtatt retningslinjer ved behandlingen av søknad om spredt bebyggelse som er betinget av dispensasjon (sitat):

Dersom vilkårene for dispensasjon i pbl § 19–2 er oppfylt kan byggesak vurdere å gi tillatelse til spredte boliger i LNF, dersom flertallet av kriteriene under er ivaretatt.

Spredt boligbygging bør primært skje i nærheten av eksisterende boliger, «boligklynger».

Tomten må ha godkjent atkomst og avkjørsel.

Tomten må kunne knyttes til offentlig vann og avløp.

Tomten skal ikke utløse krav om sosial eller teknisk infrastruktur.

Oppretting av en spredt bolig må ikke være i konflikt med landbruksinteresser, naturmangfold eller kulturminner.

Dersom en overordnet myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden bør det ikke gis dispensasjon jf. pbl § 19-2, 4. ledd.

For tidligere planperioder er gitt andre type retningslinjer, for eksempel at det kan tillates inntil to nye spredte boliger nord for og to sør for E-18, vektlegging av om ny bolig vil utgjøre en fortetting mv.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), godkjent av fylkestinget i 2019, er Vestfolds felles plan for bærekraftig arealpolitikk. Planen har til hensikt å gi retning og rammer for arealbruk og fremtidig utbyggingsmønster. Ifølge planen skal det felles bo-, markeds- og serviceområdet som byområdene i Vestfold utgjør søkes styrket. «Å satse på byene, betyr ikke at alt skal skje der. Hele Vestfold er viktig. Alle ønsker ikke å bo sentralt, og alle kan selvsagt ikke få plass i sentrum. Men alle tjener på at vi utvikler sterke byer med et godt tilbud som innbyggerne over hele fylket kan bruke», uttalte plansjef Linda Lomeland i fylkeskommunen ved revisjonen av RPBA. Planens fokus på utviklingen av byene og tettstedene, av hensyn til miljø, arbeidsplasser, jordvern og gode kollektivløsninger må oppfattes som et uttrykk for at spredt bosetting bør søkes begrenset. Et generelt forbud mot spredte boliger kan likevel neppe tas inn i RPBA. Det ville i så fall bety at planen setter til side kommunenes rett etter plan- og bygningsloven til å gi bestemmelser som positivt tillater denne type bebyggelse.

Kommuneplanutvalget behandlet i juni 2018 forslag til planprogram for ny arealdel av kommuneplanen 2020 – 2032. Etter forslag fremsatt i møtet ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (sitat): «Spredt boligbygging kan tillates på visse vilkår. Som: Max antall hus, avstand til sentrum, etc.»

Det vil naturligvis bero på en politisk vurdering hva som blir utfallet innenfor temaet spredte boliger ved endelig behandling av ny, felles kommuneplan. Inntil videre gjelder arealdelen som ble vedtatt av de respektive kommunene før sammenslåingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags