Om storfylket og skilsmisse

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.14. november har Henning Rugsveen, nyhetsredaktør i ØP, et innlegg under tittelen «Beklager Telemark-det må bli skilsmisse». Innlegget lister opp en del årsaker som Rugsveen mener taler for at det nye fylket bør deles opp igjen. Det er lett å være enig i konklusjonen, og undertegnede er heller ingen stor tilhenger av det nye fylket, men nyhetsredaktørens innlegg er så spekket med feil og unøyaktigheter at det nesten er pinlig. Rugsveen lister punktvis opp flere faktorer som kun delvis er korrekte. Noen er direkte feil, og for en nyhetsredaktør må det være ganske så pinlig.

Rugsveen har selvsagt rett i at sammenslåingen ble vedtatt sentralt og i mange tilfelle mot viljen lokalt. Dette gjelder ikke bare for Vestfold og Telemark. Men det er ikke riktig at Vestfold sa nei og Telemark ja, slik Rugsveen antyder. Det var stor motvilje i begge fylker, i Vestfold først og fremst fordi Buskerud heller ville gå sammen med Akershus og Østfold. I Telemark var det stor skepsis mot å bli slått sammen med Vestfold, blant annet fordi fylkene er svært ulike, noe som jo er åpenbart for de fleste. Skolestrukturen, som Rugsveen trekker fram i sitt første punkt, er ett av feltene hvor fylkene er svært forskjellige, og han har rett i at dette punktet har skapt en god del utfordringer. Men det må sies at dette gjelder for hele det nye fylket, og økonomien ville ha vært anstrengt uavhengig av en sammenslåing. Kuttforslagene rammer heller ikke bare skoler i Vestfold, det er det viktig å presisere. Det er også riktig at finansieringsmodellen har vært ulik, men den har slett ikke vært romslig i gamle Vestfold. Skolene hadde rammer å forholde seg til, men de har over tid blitt strammere.

I punktet om vedlikehold av veier er det ikke så lett så se hva Rugsveen egentlig mener, så her kunne en klargjøring ha vært kjærkommen. Taper Vestfold her, eller er det bare utad, slik Rugsveen skriver? Dersom Rugsveens påstand om at etterslepet i Telemark er større enn i Vestfold, så taper vel Vestfold rent faktisk, ikke bare utad? Det er godt mulig etterslepet er større i Telemark, men det synes jeg faktisk høres helt logisk ut, det er slett ikke utrolig at et fylke med Telemarks størrelse og bosetningsmønster har det.

Så trekker Rugsveen fram geografi og sykehusstruktur. Det er her det begynner å gå litt i ball for ham. Sykehusene har ikke vært et fylkeskommunalt ansvar siden 2002, de er organisert i regionale, statlige helseforetak som er større enn de nye fylkene. Kritikken mot sykehusstrukturen er berettiget på mange måter, men Rugsveen plasserer det hos feil aktør. Rugsveen bør sette seg bedre inn i de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder og ikke bruke alt han er misfornøyd med som begrunnelse for en kritikk av de nye fylkene.

Den kanskje groveste feilen Rugsveen presenterer er den at Vestfold nå har fått nynorsk som offisielt språk. Dette er tøv, og viser at ØPs nyhetsredaktør ikke helt forstår forskjellen på fylkesmannsembetet og den politiske administrasjonen i det nye fylket. Nynorsk er hovedmålsformen til fylkesmannen i det nye fylket, men ikke til den nye fylkeskommunen. Vestfold og Telemark fylkeskommune er nøytral. Det betyr at begge målformer kan og skal brukes. Nyhetsredaktøren kan bare gå inn på hjemmesidene til det nye fylket og vil fort se at bokmål er den målform som blir mest brukt. Rugsveen kan for øvrig ta det helt med ro, skulle han av en eller annen grunn ha behov for å kommunisere med fylkesmannen (eller statsforvalteren, som det heter fra neste år), så kan han be om å få kommunisere med denne på bokmål. At fylkesmannen bruker ressurser på å omsette dokumenter til nynorsk er altså penger som går fra et statlig budsjett, ikke fylkeskommunens. Det er oppsiktsvekkende at en nyhetsredaktør ikke vet dette. I 2020.

Siste punkt i Rugsveens anklageliste retter seg mot stortingspolitikerne i det nye fylket. Han mener de har tvunget fylkene sammen, men selv forbeholder seg retten til å bli valgt inn fra de gamle fylkene. Rugsveen ser dette som en slags forskjellsbehandling og etterlyser en god forklaring. Forklaringen er god og latterlig enkel: Valgkretser er noe som vedtas av Stortinget. Eksisterende valgkretser gjelder ut den inneværende stortingsperioden og kan ikke endres før etter neste valg. Det er derfor ikke slik at stortingspolitikerne (og for all del, de kan kritiseres for mye) har privilegert seg selv. De følger bare valgloven. Valgloven diskuteres, og et utvalg er splittet i synet på hva som vil være det beste. Men ingen kan gjøre noe med valgkretsene nå, og det burde Rugsveen vite.

Det er mange gode grunner til å kritisere de nye fylkene, inkludert Vestfold og Telemark. Jeg mener selv at en reversering nok hadde vært det beste for Vestfold, og sannsynligvis også for Telemark. Men kan ikke nyhetsredaktøren finne relevante argument for dette (og det er nok ikke så vanskelig), så bør han heller ikke levere fra seg et slikt innlegg. Det er mulig nyhetsredaktøren har handlet i affekt og latt følelsene løpe av med seg, men det unnskylder ikke et innlegg med et så avslappet forhold til fakta.

I vår tid med så mye snakk om medienes manglende troverdighet er det uheldig for ØP at man har en nyhetsredaktør som gjør så mye for å bekrefte at mediene har et tilfeldig forhold til fakta. Om han igjen skulle få lyst til å dele sine private meninger med leserne, bør han be om at innholdet blir grundig sjekket av andre i redaksjonen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.