Omfordeling for hvem til hvem?

Lisa Agathe Winther.

Lisa Agathe Winther.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Man skal ha respekt for hverandre uansett politisk ståsted og meninger, og det finnes mange flotte og fornuftige mennesker på høyresida. Men et utbredt problem er høyresidas manglende evne til å vedkjenne seg konsekvensene av egen politikk.

Vi hører stadig fra høyresida at Norge er et land med få forskjeller, men aldri hvordan dette drømmelandet ble skapt, eller hvilken utvikling landet har gjennomgått etter snart åtte år med massiv sentralisering og en urettferdig og lite omfordelende skatte- og avgiftspolitikk.

Vi har i dag relativt små forskjeller fordi vi gjennom flere tiår hadde et sosialdemokratisk styre som gjennom sin skatte og omfordelingspolitikk og investering i offentlig sektor bidro til et samfunn med små forskjeller. Gjennom politikken fikk vi ordninger som Statens lånekasse, barnetrygd, mange fikk hjelp fra husbanken til å komme seg inn på boligmarkedet og offentlig helsetjeneste ble utbygd og forbedret. I tillegg ble kvinnene løftet frem og inn i arbeidslivet. Hele veien med støtte fra en sterk fagbevegelse, der arbeidsfolk engasjerte seg og ble hørt. Men det var før Erna, nå er det dessverre ingen tvil om at forskjellene øker og statens rolle som bidragsyter til en god hverdag for alle er redusert.

På tross av at de sosiale forskjellene øker er Erna en mester i å fremheve seg selv og hva hennes regjering har gjennomført. Næringslivet har for lengst skjønt, sammen med venstresida, at grønne næringer er det eneste man bør satse på i 2020, mens regjeringen viser lite handlekraft i grønn retning. Samtidig har landet aldri brukt så mye av oljefondet som nå, ikke rart hun har lagt vingene sine over oljenæringen.

Hun har redusert inntektskattene noe for deg og meg, men særlig har hun gitt lette til de med arv og formue. Antall milliardærer øker og formuene skal skjermes enda mer. Samtidig har mange av de flate avgiftene økt, for Erna må skaffe penger fra noen steder. Noen steder er også dessverre landets kommuner, som får mindre og mindre i overføringer fra Staten, samtidig som flere og flere oppgaver lempes over til kommunene og kravene for å få ulike tilskudd heves. Blant annet vil nye kriterier for tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere utgjør en merkostnad for Larvik kommune på rundt 13 millioner. Den nye barnevernsreformen aner vi foreløpige ikke konsekvensene av. At det blir mye dyrere for kommunene er helt sikkert og at regjerningen legger opp til privatisering av sektoren er åpenbart. Den siste gode ideen er å lempe ansvaret for å beredskap i form av smittevernutstyr over på kommunene.

Over 90 % av alle kommunene har nå innført eiendomsskatt, fremtvunget av skattelettepartiet Høyre, fordi skattepolitikken og synkende overføringer til kommunene fra Statskassa har ført til kommunene ikke har penger til de lovpålagte tjenestene. Det er faktisk ikke helt greit å skryte av skattelettelser, når det er kommunepolitikerne som må innføre skatter fordi man mangler penger for å utføre det regjeringen pålegger kommunene å gjøre.

Mens kommunepolitikerne river seg i håret og ser at handlingsrommet for å gjøre noe for sine innbyggere lokalt blir mindre og mindre, prøver en fortvilet kommuneadministrasjon å kutte der det ikke er mer å kutte. Erna smiler inn i kameraet og sier, « jo vi har levert, vi har fått til, vi har løsningene». For hvem? Hvem sitt ærend løper du, Erna? Hva er vitsen med rikspolitikk, næringslivspolitikk og lokaldemokrati hvis det ikke er for å gjøre livet bedre for folk? - alle folk!

I politiske debatter om skattepolitikk hører vi den samme leksa, næringslivet må få skattelette for å ha en buffer i vanskelige tider, for å kunne investere i nye næringer og arbeidsplasser. Undersøkelser viser dessverre at det ikke skjer. Man investerer heller i eiendom eller tar ut overskuddet i privat forbruk i form av skyhøye lederlønninger og bonuser. Det blir få nye arbeidsplasser, og når koronakrisen kom fikk bedriftene penger fra den staten de så gjerne vil unngå å betale skatt til. Skattelettelsene til næringslivet gjennom Ernas periode hadde ikke ført til at noen av dem hadde penger på bok som kunne holde flere i arbeid og drifta i gang når krisa kom. Permisjonsvarslene haglet inn og alt ble veltet over på stat og kommune.

SV har stor tro på næringslivet, både det offentlige og det private. De fleste betaler store beløp i skatt til staten og sørger for gode arbeidsforhold og god lønn til sine arbeidstakere. Men næringslivet trenger mer rettferdige kjøreregler de kan forholde seg til, forpliktelser som gir mening og en omfordeling som gjør at så mange som mulig har penger til å kjøpe produkter og tjenester i dette landet. Dette er veldig viktig særlig for småbedriftene.

Politikken legge til rette for noen få, det må handle om at alle er like viktige og at de som har folk i arbeid bør sove godt om natta med vissheten om at den innsatsen de gjør faktisk gavner så mange som mulig, og at deres ansatte får lønn de kan leve av. Profitt for profittens skyld gir ingen mening. Men det krever en kursendring, en riktig brå venstresving. Så mange som mulig må legge hånda på rattet gjennom stemmeseddelen og dra Norge i riktig retning et samfunn for de mange, ikke for de få.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.