Dette leserbrevet utløser tilsvarsrett, du kan lese Østlands-Postens svar lenger ned.

ØP, helt bakfram

En mann ble dømt i en overgrepssak, for mange år siden tror jeg. Han har sonet straffa. Det er det vi vet, så er det spekulasjoner om når, hvor, hvordan, hvem osv. Det verserer flere navn og diverse motstridende detaljer.

ØP vil ha detaljene for å kunne informere, sånn at alle får vite detaljene og opplyse oss. Vil vi bli opplyst om dette og er det riktig. Så kritiserer ØP Fram for å nekte lokalavisa (?) tilgang til styremøtene. Heia Fram! Heia personvernet!

Åpenhet er viktig i et samfunn der pengemakta er stor og ugjennomtrengelig for oss på utsida. Men i offentlig sektor – som vi betaler med skattepenga våre, slik at demokratisk vedtatte oppgaver blir løst, der er det åpenhet. Til og med en egen lov, Offentlighetsloven.

Men selv Offentlighetsloven har begrensninger: personalsaker og saker rundt økonomisk konkurranse, kan lukkes. Da stenges møtene med henvisning til paragrafer i loven. Gudskjelov.

Når noen prøver å omgå det som er en åpenhetslov, Offentlighetsloven, er det ØPs oppgave å avsløre det. Som med «Bobla».

Jeg skulle ønske at ØP hadde brukt tid og krefter på å komme seg inn på styremøtene til Bergene Holm, Treschow Fritzøe osv. Der bestemmes det viktige ting som angår alle, enn om et tidligere (straffet) på fotballkamp som Fram-medlem.

Hva så med Fram?

Et av medlemmene har gjort noe vedkommende er straffa for. Hør etter: «straffa for». Det betyr på godt norsk: straffa er tatt. Ferdig.

Det er et viktig prinsipp i rettsstaten at «straff er å gjøre opp», sone. Det må også gjelde for oss som er medlemmer i Fram. Driter jeg meg skikkelig ut, tar jeg straffa og så håper jeg at flest mulig allikevel snakker med meg etterpå. Fordi straffa er tatt. Det kan finnes unntak som idrettsforeninga kan inkludere i sine vedtekter. Jeg kan tenke meg et par sånne.

Pressa skal beskytte individet i saker som dette, fordi personvernet er viktigst. Min sympati med vedkommende som har tatt straffa si. Håper jeg ser deg på Frambanen med Fram-skjerf.

Jeg er prinsipielt uenig i at ØP grafser i gamle saker og bidrar til folkesnakk/sladder. Lokalavisa skal ikke være en gapestokk.

Det ØP gjør, er å snu saka på hodet.

Helt bakfram!

Svar fra Østlands-Posten

Hvorvidt Østlands-Posten skal kritisere Fram for å bli nektet tilgang til et ekstraordinært styremøte, er legitimt å diskutere. At vi ikke kunne overvært de delene av møtet der eventuelle personalsaker ble tatt opp, er selvfølgelig. Fram har selvsagt et ansvar som arbeidsgiver.

Men jeg vil minne Erik Ness om at det ikke er en ubetydelig sum penger Fram, som alle andre idrettslag i Larvik, mottar av det offentlige. Så om åpenhet skal følge skattepengene, ligger det i retorikken til Ness også en forpliktelse om åpenhet hos Fram.

Man kan selvsagt også mene at Østlands-Posten ikke skulle tatt opp dette oppropet overhodet. Der er vi imidlertid helt uenige. Nei, Ness, dette er verken grafsing eller sladder. Dette er høyst relevant informasjon som det er åpenbart at en lokalavis skal ta tak i.

Og i idretten er det ikke så enkelt som at man defineres som ferdig sonet bare fordi man har tatt sin straff. Det er for eksempel derfor det kreves politiattester for enkelte roller og ansvarsområder.

Faktisk er det slik at et idrettslag er forpliktet til å ta en vurdering av alle frivillige og ansatte, inkludert alle tillitsvalgte, basert på om oppgavene tilsier at personen skal vise politiattest.

Man kan imidlertid fortsatt mene, som Ness, at personer med to overgrepsdommer mot tre ulike mindreårige skal få slippe inn i klubben og på kamper så fort dommen er ferdig sonet.

Det er dog en mening som er helt på kollisjonskurs både med det fotballgruppa selv har formidlet på en svært tydelig måte, og med det som virker å være den rådende oppfatning blant Fram-medlemmer. Jeg er overrasket, og faktisk litt skremt, over at det fortsatt finnes personer i Fram-miljøet, som i tillegg er fremtredende politikere, som fremdeles fremmer slike holdninger etter den siste tids debatt.

Og jeg synes det illustrerer godt behovet for et enda tydeligere sentralt reglement rundt denne problematikken. Et reglement som ikke overlater slike avgjørelser til lokalt styre og stell rundt omkring i Norge, der avgjørelser kan bli tatt etter press eller basert på bekjentskaper.

Det Ness dog ikke kan få lov til å påstå, er at denne saken er basert på spekulasjoner om når, hvor, hvordan og hvem, og at det finnes motstridende detaljer. Det er en påstand som kan få en til å lure på om han i det hele tatt har lest Østlands-Postens saker.

Vi har referert grundig alle slike detaljer basert på rettspapirene fra de to dommene. Det er ren fakta.

  • I 2011 hadde mannen, som da var i 20-årene, gjentatte samleier med ei 15 år gammel jente.
  • Samme år forgrep han seg på ei 14 år gammel jente. Mannen tilsto overgrepet i rettssaken som fulgte i 2015 og ble dømt til seks måneders fengsel, fire av dem ubetinget. I retten fortalte for øvrig jentas mor at jenta hadde fått angst og depresjoner etter overgrepet.
  • I 2018 avtalte mannen å møte en 14 år gammel gutt, med den hensikt å ha seksuell omgang med ham. To år senere ble mannen dømt til fire måneders fengsel for overgrep både mot denne gutten og mot 15-åringen i 2011.

Det er greit å diskutere ØPs rolle, helt ok å mene noe om vår fremgangsmåte. Kritikk må en lokalavis tåle, og enkelte ganger gjør det oss også bedre.

Det er imidlertid ikke greit å så tvil om faktaene i denne saken. De er uomtvistelige, og deler av Ness sitt innlegg bidrar i så måte dessverre kun til tåkelegging og tvil.

Det er ikke bare synd for Fram og denne saken spesielt, men for debatten om overgriperes plass i idretten generelt.

– Thor Kenneth Løvenfalck, konst. nyhetsleder