Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg tror på fagfolk. Skal huset mitt ha nytt tak, kan jeg gjøre det selv, men jeg velger å bruke håndverkere med utdannelse og erfaring med et solid firma i ryggen. Da kan jeg stole på at taket blir langt mer tett og holdbart enn om jeg gjør det selv. Journalister er også fagfolk. Når de skriver sine aviser, gjør de det med utdannelse og erfaring og med en solid redaksjon i ryggen.
Nå skifter jeg tema til Østlands-Postens dekning av kulturarrangement. (En journalist ville sikkert ha gjort denne overgangen langt smidigere). Det har blitt en del oppmerksomhet rundt ØPs fravær under Studio Nilles årlige juleforestilling. Det samme fraværet inntraff for øvrig da Janitsjarringen og Kulturskolen i høst arrangerte en helt fantastisk konsert med fem lokale skolekorps i samspill med Brazz Brothers på Bølgen. I begge tilfellene skapte et stort antall frivillige, amatører og profesjonelle kulturopplevelser av høy kvalitet for et stort publikum delvis finansiert av midler fra Larvik kommune.
Nylig kunne vi lese ØPs sjefredaktør Eirik Haugens kommentar «Derfor prioriterer ØP som vi gjør», som forklarer situasjonen. Han skal ha ros for åpenhet med leserne, men jeg stusset veldig over følgende formulering: Når det gjelder forhåndsstoff og lanseringsjournalistikk, ble nok det prioritert høyere for noen år siden. Nå ser vi at sosiale medier har overtatt mye av rollen som kanalen for å spre informasjonen om arrangementer. Mener han virkelig at det vi vanlige folk lirer av oss på Facebook kan sidestilles med jobben ØP gjør? Selv kan jeg absolutt slenge ut et innlegg med budskapet «Dette arrangementet finnes og ungen min er søt i kostyme». En journalist, derimot – med sin utdannelse og erfaring og med sin redaksjon i ryggen – kunne si noe langt mer interessant og objektivt om arrangementets kvalitet, underholdningsverdi, lokale forankring, frivillige innsats, tradisjon og bruk av folks skattepenger. Sikkert mye annet også, som jeg som ikke-journalist ikke har tenkt på.
Vitner ikke dette også om en litt slapp holdning til kulturjournalistikk? Haugen ville vel aldri ha overlatt andre journalistiske ansvarsområder til oss, og sagt: «Nå ser vi at sosiale medier har overtatt mye av rollen som kanalen for å spre informasjon om politikk».
Jeg ønsker i alle fall å lese om lokale kulturarrangement i lokalavisa, og ikke bare på Facebook.