Vi som stemmer ved kommunevalg, ønsker å påvirke hvordan Larvik kommune styres. Valg mellom forskjellige ordførerkandidater er da en del av vårt vurderingsgrunnlag. Ordføreren må ta stilling til både enkle og vanskelige saker, på linje med resten av kommunestyret. Struktur, bemanning, ytelser, osv. kan avgjøres politisk, mens andre forhold er udiskutable. For eksempel omfattes alle sykehjem av «Forskrift om en verdig eldreomsorg», også kalt Verdighetsgarantien.

Alle beslutninger kommer ikke til å bli like «populære». Det vil koste å ta vanskelige avgjørelser, ofte vil de langsiktig riktige beslutninger møte stor motstand. Av et ordføreremne bør det kunne forventes mer omtanke og innsikt enn hos de fleste. Kloke kandidater burde vite at «etter den søte kløe, kommer den sure svie».

Skuffet ble jeg derfor da Nyland / Lysnes her om dagen erklærte at de skulle sørge for at ingen skoler skulle legges ned. Nye penger fra eiendomsskatten skulle bevare den gamle skolestrukturen. Forandring sto tydeligvis ikke på dagsorden der i gården. Ser Aps kandidat ikke for seg annet enn ytterligere kommunal opplåning, eller har hun løsninger som til nå ikke har vært kjent? Hva tenker Nyland om kommunens økonomi, når de etablerte strukturer skal konserveres?

Særlig mye klokere var ikke erklæringen fra Birgitte Gulla Løken og Gina Johnsen. Fjerning av eiendomsskatt skulle være første prioritet etter valget. De må ha gjort seg tanker om kommunens fremtidige inntekter og utgifter som setter dem i stand til å si dette. Burde ikke velgerne få vite hva som er i vente? Hva tenker disse to om Larvik kommunes økonomi i den kommende fireårsperioden?

Ordførerkandidatene lover noe de ikke kan vite om de kan holde. «Å selge skinnet før bjørnen er skutt» er ingen god strategi, og vitner om mindre klokskap enn hva vi kunne forvente. All erfaring viser at det er nødvendig å forandre for å bevare. Hvilke forandringer har vi i vente?