Gå til sidens hovedinnhold

Organiser deg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge er et land med relativt små forskjeller.

Små forskjeller bidrar til en god økonomi i landet.

Grunnen til at vi har det slik er trepartssamarbeidet.

Det er organisasjoner som representerer arbeidstaker, arbeidsgiver og staten.

Disse inngår avtaler som kommer samfunnet til gode.

Trepartssamarbeidet holder lønningene på et nivå som hindrer at de rikeste blir ennå rikere, og det jevner ut forskjellene. I tillegg fører det til at Norge holder seg konkurransedyktig overfor utlandet.

Fagorganisasjonene er en del av dette samarbeidet.

Organisasjonsgraden har lenge vært høy i Norge, men de siste årene har den sunket litt.

Jeg vil tørre å påstå at økt arbeidsinnvandring og innleie er noe av grunnen til det.

Et uregulert arbeidsliv har vi ikke godt av. Det fører nemlig med seg at noen mennesker kun går på timelønn, ikke har krav på sykedager, ikke tjener opp pensjonspoeng, osv.

For arbeidsgiver er det naturligvis veldig gunstig å ansette folk med lav lønn, som ikke koster dem noe når de ikke produserer på jobb. De kan leie inn for korte perioder og dermed slippe ansvaret for å skaffe nok arbeid til alle.

Arbeidstaker går dermed fra jobb til jobb, lever i stadig usikkerhet på hvordan den neste lønningen blir og kan ikke planlegge fremtiden. Uten fast inntekt får du ikke lån i banken, da får du heller ikke kjøpt en bolig, og kanskje du avventer familieplanleggingen.

Det er også vanskeligere å føle tilhørighet i arbeidsmiljøet om man stadig må bytte arbeidssted.

Det er psykisk belastende å jobbe på den måten over tid.

Nå høres det nok ut som om jeg snakker om noen få ekstreme tilfeller.

Men det har seg sånn, at det finnes en del aktører i det norske næringsliv som ikke holder seg til alle lover og regler.

Spesielt som ung, men også etter mange år i arbeidslivet, kan man komme borti slike arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven er omfattende, og vi klarer ikke å sette oss inn i alt vi har krav på, med mindre vi legger inn en god del timer med egeninnsats. De færreste av oss gjør det, og vi velger ofte å stole på at vi er godt ivaretatt på jobb.

Misforstå meg rett, de aller fleste arbeidsgivere er ryddige og forholder seg til lovverk.

Men bli ikke overrasket den dagen du møter på noen som ikke gjør det.

Nesten ukentlig kan vi lese om arbeidstakere som har behov for bistand på egen arbeidsplass.

Dersom man kommer til uenighet med arbeidsgiver, og ikke klarer å ordne opp internt, kan fagorganisasjonen bistå deg. Det er en trygghet vi alle burde ha.

Vi må fortsette å organisere oss, og vi må øke antallet organiserte, slik at trepartssamarbeidet kan fortsette å ha jevnbyrdige maktforhold.

Fagforbundene jobber for våre rettigheter. Det er de som forhandler om arbeidstider og hvilke tillegg vi skal ha.

De er en form for forsikring i arbeidslivet.

I konflikt med arbeidsgiver er det en skjevfordeling i maktbalansen.

Ved å ha et fagforbund ved din side, blir skjevfordelingen utjevnet.

Daglig jobber tillitsvalgte (som gjør dette frivillig og som regel ulønnet) for oss.

De er der når du trenger dem. Takk for den fantastiske innsatsen dere gjør!

Bli med i jobben for et rettferdig samfunn med små forskjeller.

Det vil komme deg og den norske økonomi til gode.

Organiser deg, nå!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.