Gå til sidens hovedinnhold

Oslofjorden: Hvorfor virker ikke byggeforbudet?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I snart 70 år har det vært forbudt å bygge i strandsonen. Stortingets mål har vært å ta vare på naturlige biotoper og artsmangfold, samt å sikre befolkningen tilgang til å drive friluftsliv. Langs Oslofjorden bygges det allikevel, forbudet til tross. Problemet er godt beskrevet i Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, men regjeringens forslag til tiltak er dessverre ikke nok.

Det bor nær 2 millioner mennesker i kommunene rundt Oslofjorden. I tillegg til at mange ønsker å bo eller ha hytte i sjøkanten, har behovet for transport og næringsvirksomhet ført til at de gjenværende strandarealene nå er blant de dyreste områdene vi har. Grunneiere og utbyggere realiserer verdier gjennom nybygg av næringsbygg, boliger og hytter. Mange av dem som kjøper ønsker nødvendigvis ikke å dele stranda med andre.

Kommunene styrer i strandsonen. Det kan synes paradoksalt at Stortinget på den ene siden har vedtatt et forbud mot bygging, mens kommunene på den andre siden er gitt myndighet til å omgå forbudet: Ved å fastsette en byggegrense i kommuneplanen, kan det lovlig bygges ned til sjøkanten. Det kreves da riktignok at alle sider ved en utbygging skal vurderes, og utbyggers interesse skal ikke være avgjørende. Innbyggerne, interesseorganisasjoner og andre myndighetsorganer skal medvirke i planprosessene. Men det kan også gis dispensasjoner fra allerede vedtatte planer. Da stilles det ikke de samme kravene til saksbehandling. I 2019 ble 91 % av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen innvilget.

Vi skjønner at mange ønsker å bo sjønært og gjerne ha dette for seg selv. Men Stortingets intensjon har helt siden 1950-tallet vært at sjøen skal være tilgjengelig også for alle, også de som ikke bor eller har hytte ved sjøen. Tall fra SSB viser at utviklingen går i feil retning: Fra 2000 til 2019 har potensielt tilgjengelig strandsoneareal langs Oslofjorden blitt redusert med 4109 dekar, og det er oppført 7294 nye bygninger i 100-metersbeltet. Dette er både et resultat av dispensasjoner og en følge av vedtatte reguleringsplaner. Heldigvis ser vi nå en tendens til at ulovlige bygg og tiltak i større grad bli kartlagt og krevd tilbakeført.

I forarbeidene til Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden fastslår Miljødirektoratet at staten må ta sterkere grep, blant annet gjennom krav til regionale planer, kommunal forkjøpsrett og statlig finansiert oppkjøp av strandeiendommer. Disse forslagene har regjeringen dessverre ikke fulgt opp. SSBs statistikk forteller oss at det haster med å snu utviklingen. Vi skjønner at ikke alt kan være forbudt i 100-metersbeltet. Men skal Oslofjorden være tilgjengelig for alle, må byggeforbudet praktiseres etter Stortingets intensjon. Betydelig større ressurser enn i dag brukes på oppkjøp av områder. Vi oppfordrer derfor en ny regjering til høsten om å løfte Miljødirektoratets opprinnelige forslag til tiltak opp av skuffen, og sikre Oslofjorden for alle.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.