Hvem er det som i aller sterkest grad påvirker Larviks omdømme? For meg er det innlysende at det i realiteten er kun én aktør som har en ekstrem makt og påvirkningsmulighet på dette området. Det er ene og alene vår monopol- og lokalavis, Østlands-Posten.

Østlands-Posten har en unik makt i vår kommune. Som kommunens eneste nyhetsmedium av egentlig betydning, foruten noen blogger her og der og noen Facebook-sider, er det fra Østland-Posten vi som kommunens innbyggere lærer om stort og smått om det som skjer i vår kommune.

Påstander om at omdømmet til Larvik kommune kunne vært langt bedre er en gjenganger. Hvem er ansvarlig for at dette får manifestere seg? Jeg mener mye av ansvaret for dette i stor grad må tillegges Østlands-Posten. Dette fordi det lages oppsiktsvekkende oppslag med utsagn («clickbait»/inntekter?) og påstander fra enkelt politikere i politiske organ. Dessverre tror jeg at den hengemyra vi er litt i med hensyn til omdømme og oppfatning av vår kommune, ikke vil endre seg vesentlig, om ikke Østlands-Posten og den relativt nye redaktøren i stolen, Eirik Haugen, og øvrige stab i avisen går mer i seg selv. Østlands-Posten må etter mitt skjønn endre kurs og ta sitt vaktbikkje- og samfunnsoppdrag langt mer alvorlig og seriøst. Gladhistorier om at 1 av 20 studenter, som har studert i en annen by, velger å returnere til Larvik og satse på en karriere i vår kommune er bra. Men når «mest lest» artikler er om en gruppeleder som år etter år er sterkt kritisk til rådmann/kommunedirektør, kommunalsjefer, ansatte i plan og byggesak og andre kommunalt ansatte, får prege avisens redaksjonelle innhold og overskrifter, ja da er det slett ingen enkel oppgave for oss andre i kommunen, folkevalgt eller ikke, å bidra til at Larvik på folkemunne lokalt blir kommune #1 i Norge.

Det kan virke som om Østlands-Posten nyter å publisere stoff fra en politiker som gang på gang uttrykker mistillit, ikke har tillit til omtrent noe eller noen rundt seg, andre enn seg selv, og som heller ikke går av veien for å sørge for en bråstopp i karrierene til kommunalt ansatte. Når vårt eneste nyhetsmedium av betydning gang på gang på gang lar slike overskrifter og hendelser prege nyhetsbildet, få fete bokstaver og forlokkende klikk titler i nyhetsoppslag, blir folkesnakket og omdømme oppfatningen om rikets tilstand litt deretter. Redaktører må også prestere og blir målt hva gjelder utvikling av antall abonnenter, klikk og annonseinntekter ... Men til hvilken pris?

«No plattforming» eller det å sterkt begrense og ikke gi «bølla i gata» den røde løperen, megafonen og en plattform, er en effektiv måte å begrense negativismen ovenfor avisens lesere. Vi lærte det fra USA da Trump ble stengt ute fra de fleste sosiale plattformer, og mediehus sluttet å rapportere hans «alternative» fakta. Om Østlands-Posten journalister ikke legger ut den røde løperen for å få oppslag og raljering om påstander om elendighet i kommunens administrasjon og tjenester, ville det være en effektiv måte å begrense negativismen også hos oss lokalt. Det er vel egentlig ingen av oss som har noen særlig tro på at bare «bølla i gata» får det som han eller hun vil, så blir alt så meget bedre ...?

Jeg mener nå det er på høy tid at Østlands-Posten ser seg selv skikkelig i speilet. Skal omdømme til Larvik kommune raskt bli langt bedre, trenger vi ikke gjentakende overskrifter med påstander hvor elendig det er i Larvik kommunes administrasjon. Påstander som ofte ikke har rot i virkeligheten og som slett ikke lar seg dokumentere med fakta.

Redaktøren i vår lokalavis har også en enestående mulighet til å sette saker på dagsorden og prege, f.eks. slik redaktør Ove Mellingen i Telemarksavisa gjør. Redaktøren i Østlands-Posten skal og må ha et godt blikk om hva som foregår i avisens nedslagsområde. Gjennom redaktørens lederartikler har redaktøren en stor mulighet til å påvirke kultur og retning, til glede og forargelse for noen. Tidligere redaktør Terje Svendsen hadde ofte glitrende ledere, selv om jeg ikke alltid var like enig med ham.

Jeg ønsker meg i fremtiden en redaktør som mener langt mer og som er tydeligere når han mener noe. Dette sagt, er jeg veldig takknemlig for at vi har en lokalavis, hvor vi alle kan lære stort og smått om det som skjer i vårt lille lokalsamfunn. Men jeg håper at redaktør og journalister i fremtiden i enda sterkere grad vurderer hva som virkelig er viktig å formidle, og ikke lar seg lokke av billige og bøllete politikerutsagn og påstander som tilsynelatende bare gir klikk og økt polarisering, ofte basert på negativisme og sleivete kommentarer.

Østlands-Posten med redaktøren i spissen har et viktig samfunnsoppdrag og er i stor grad ansvarlig for vårt omdømme. Skjerpings, ØP!