Gå til sidens hovedinnhold

På høy tid med ny abortlovgivning

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens abortlov ble vedtatt i 1978. Etter dette har loven nesten ikke blitt endret. Leser man loven bokstavelig er den faktisk ganske streng sett opp mot tilsvarende lovverk i andre land vi ellers sammenligner oss med. Gode forskrifter og liberal praksis har likevel sørget for at Norge er et trygt land å ta abort i, et land med få og stabile aborttall, og med få komplikasjoner.

Men nettopp fordi det er så stor forskjell mellom formuleringene i abortloven og praksis er det på høy tid med en ny abort lov. Forrige helg vedtok SVs landsmøte tre prinsipper for en slik ny lov: Dagens medisinske yttergrense for abort forblir uendret, abortnemndene skal vekk, og tilbudet om støtte og medisinsk veiledning skal utvides. Det skal være en rettighet og tilgjengelig for kvinner i hele landet.

I dag åpner loven for at aborter kan utføres i uke 22. Spørsmålet er hvem som skal kunne ta valget etter uke 12, som er grensa for sjølbestemt abort: skal det være kvinnen sjøl eller ei nemnd? SV mener det må være kvinnen selv som har det siste ordet.

I dag får de fleste kvinner som ønsker abort etter uke 12 innvilget søknaden sin hos abortnemnda. Det viser at kvinner tar gode valg. I tillegg er det slik at kvinner ønsker å ta abort så tidlig som mulig hvis de vet at de er gravide. Etter vi fikk medikamentell abort tar kvinner abort enda tidligere. 84 % av alle aborter blir nå utført før uke 9, mot 40 % i 2007. Andelen som tar senabort er på 4,5-5%. Siden 2008 har det blitt tilsvarende færre kvinner som tar senabort på grunn av egen livssituasjon som det er færre som tar abort. Det har aldri vært så få som tar abort som i dag. Det er altså ikke hvor lett det er å ta abort eller hvor liberal man er på senabort som avgjør hvor mange som tar abort eller senabort. I Sverige, Storbritannia og Nederland, som har selvbestemt abort mye lenger enn i Norge er det ikke flere som tar senabort. I disse landa er det omtrent like stor prosentandel som i Norge som tar abort før uke 9 og kun 4-6% som tar abort etter uke 12.

De fleste av oss får vondt i magen av tanken på abortinngrep sent i et svangerskap. Og særlig de kvinnene som har kjent livet vokse i magen og kjent på hormonelle endringer i egen kropp. Katti Anker Møller (1868-1945), som var en av Norges første abortforkjempere, har riktig uttalt at, «ingen utgjør et like godt vern av det ufødte liv som kvinnen selv». Mange er opptatt av at fosterets rettsvern blir ivaretatt gjennom dagens nemndsystem. I og med at de fleste kvinner får innvilget abort i nemnda er denne ivaretakelsen primært symbolsk. Noen mener dette likevel er et viktig signal. Da skal man huske på hva man indirekte sier – at det ufødte liv må vernes fra kvinner, og at kvinner vil ta abort uten god grunn. Det mener SV er feil.

De kvinnene som tar senabort er ofte kvinner som står i en vanskelig livssituasjon. Nesten alle kvinner som i dag får gjennomført seinabort er kvinner som har fostre med så alvorlige skader at fosteret ikke er levedyktig (80-90%). Det er også en veldig liten gruppe kvinner som får senabort fordi det er fare for mors liv eller helse eller der grunnlaget er at mor har såpass komplekse og sammensatte problemer som tilsier at dette er eneste løsning.

Senaborter er mest traumatisk for dem som må gjennomføre dem, slike aborter er som en vanlig fødsel med veer, press og smerter. Det er ingen kvinner som ønsker en slik abort. I en slik situasjon skal kvinner få rådgivning, medisinsk veiledning og støtte – ikke en tilleggsbelastning med å møte i nemnd. Mange kvinner rapporterer at det er en påkjenning å måtte legge fram saken sin for en nemnd. Kvinnene beskriver møtet med abortnemnd som et angrep på deres integritet og diskvalifikasjon av den legitime bakgrunnen for denne beslutningen. SV vil derfor utvide tilbudet om oppfølging for dem som må gjennomføre abort, med særlig vekt på dem som må ta senabort.

Å fjerne nemndene har lenge vært et krav fra kvinnebevegelsen. Nå ser vi at alle partiene på venstresiden – Rødt, MDG, AP og SV svarer på dette i sin politikk. Internasjonalt har flere land gjort det SV nå har vedtatt. Island fjernet nemndene over natten og innførte selvbestemt abort til uke 22, New Zealand gikk fra forbud til selvbestemmelse til uke 20. Nederland har varianter av selvbestemmelse fram til uke 22, i Belgia jobber man med et forslag om selvbestemmelse til uke 20.

Det ser ut til at det kan bli et kvinnehistorisk valg denne høsten. Norge kan følge etter mange andre land og endelig få en ny abortlov som innfrir kvinnebevegelsens krav om å fjerne det gammeldagse nemndsystemet!

Kommentarer til denne saken