Påske, korona og hverdagstro

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg er glad vi skal feire påske nå og ikke jul. Stemningen i påskebudskapet stemmer kanskje litt mer overens med situasjonen vi står i.

Mens det kristne julebudskapet er mest glede, så har påskens historier i seg langt flere valører. Det lille barnet Jesus provoserer oss heller sjelden, mens det er litt mer ubehagelig å skulle følge den voksne Jesus i påsken. For han utfordrer oss. Han gir seg ut for å være mer enn Dr. Phil, Nelson Mandela eller Florence Nightingale. Mer enn et godt menneske, mer enn en coach eller personlig trener. Han er mer enn et forbilde, en lærer, en modell. I påsken står han frem som frelser. Satt på spissen handler det kristen budskapet i påsken i liten grad om oss og hva vi kan dra nytte av og bli. Det handler om hvem Jesus er – og hva han har gjort for oss.

Denne påsken blir uansett annerledes. Noen jobber mer enn vanlig, mens andre har ufrivillige fridager. Fritiden kan ikke fylles med hva vi vil, vi følger restriksjoner. I Larvik er vi tross alt heldige med mye natur hvor vi ikke behøver å gå oppi hverandre, butikker har vært åpne og de fleste har bra nettforbindelse. Men fellesskapet skriker med sitt fravær, og de gode møtestedene er ofte der vi opplever øyeblikk med noe som er mer enn hverdag. Noe mer til det åndelige, det kunstneriske og det kreative. Det kan være på kino, på teater, på trening, på kafé eller i kirken. Det er som det henger en mørk sky over oss alle. Redsel for sykdom, kanskje for å ikke ha penger, for å miste dem vi er glad i. Det er ikke en fiktiv angst vi snakker om, det er alvor og en del av livet som er mildt sagt mindre trivelig.

Som kristen kjenner jeg nå på at påskebudskapet kan være veldig aktuelt i denne tiden. Vi møter en Gud i påsken som er villig til å gi alt for oss, i kjærlighet. Han ønsker å være nær og bagatelliserer ikke vår smerte. Han vet noe om dramatikken i det å miste alt, og at ingenting er som før. Men også har påskebudskapet i seg håp, midt i de mørkeste dagene kan livet få en helt ny vending. I påsken inviterer Gud oss til å gi slipp på det vi strever med, søke hjelp og la oss bli båret av noe som er større enn oss selv.

Kanskje er dette en mulighet til å finne ut hvorfor vi feirer påske? Det kan være spennende å se hver dag med sitt preg inn i våre dager denne påsken. For hvem var Jesus, siden kristne over hele verden fortsatt feirer han hvert år?

En av dem som i de siste årene har forsket mye på hvem Jesus gir seg ut for å være i evangeliene, er Knut Tveitereid. Han er prest og forsker og gav i 2018 ut boka «Jesus, overkommelig og ubegripelig». Hans hoved postulat er at hele Jesu gjerning kan deles inn i 3 år i Galilea og 8 dager i Jerusalem. Alle historier vi hører om Jesus hvor han gjør under, holder taler og har tusenvis av tilhengere, foregår over ca 3 år rundt Galilea området. Her har kristne til alle tider funnet forbildet Jesus, som ber oss om å elske vår neste og ha et engasjement for alle rundt oss.

De siste 8 dagene av Jesus liv foregår i Jerusalem. Her møter vi Jesus hvor alt bryter sammen. Han gjør ingen under, holder ikke de store talene, men kjemper med smerte og tårer.

Jesus er helt og kjendis den første dagen i Jerusalem. Folk skjærer ned palmegreiner og hyller Jesus på vei inn i byen, de roper Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn. Det er liten tvil om at de ser på han som Messias som skulle komme. Kongen over alle konger, som skulle befri dem fra Romerne og gi ny retning. Dagen etter møter vi Jesus som velter bord og er sinna på folk som gjør handel i tempelet. Hellig vrede over at de har gjort Guds hus om til en røverhule. Etter dette går det bare nedover for Jesus. Han tas til fange, piskes, blir spytta på, håna og slengt dritt til. Det er her i denne krisen at vi begynner å skimte frelseren Jesus.

«Denne annerledes påsken håper jeg for deg at du kan oppdage påsken på ny. Gå inn i påskekrimmen, i den første påsken og la deg bære gjennom utfordrende hverdager i en rar tid. Håpet og trøsten gir tross alt større glede enn angsten og motløsheten», skriver Britt Mari Omsland Zakariassen.

«Denne annerledes påsken håper jeg for deg at du kan oppdage påsken på ny. Gå inn i påskekrimmen, i den første påsken og la deg bære gjennom utfordrende hverdager i en rar tid. Håpet og trøsten gir tross alt større glede enn angsten og motløsheten», skriver Britt Mari Omsland Zakariassen. Foto:

Påskens store mysterium er rett og slett spørsmålet hvorfor måtte Jesus dø, og hvorfor på denne måten?

Vi er inne i teologien. I Luthersk menneskesyn så anerkjennes det at vi har i oss både godt og ondt. Både og, -og ikke enten eller. Mennesket som er skapt i Guds bilde har mye godt i seg. Vi kan elske, vi kan ta gode beslutninger, gjøre en forskjell, vise omsorg og bringe verden fremover. Men Luthersk menneskesyn peker også på at vi kan gjøre onde ting. Når noen mobber, baktaler, er korrupte, ønsker makt eller hva det nå er vi kjenner fra vår hverdag. Så kaller luthersk teologi dette for arvesynd. En tanke om at vi har med oss en arv fra syndefallet, som vi blir født med. Siden Gud bare er god, så tåler han ikke vår ondskap.

Hadde det vært fra en moderne film, kunne vi kalt det en «forbannelse». Det er dette grunnleggende som Jesus tar et oppgjør med i påsken. Han korsfester vår ondskap med seg selv på korset. Det er som om forbannelsen brytes når Jesus dør. Her gjennomfører Jesus den største redningsaksjonen for menneskene, som Gud har satt i stand. Og begrunnelsen for en slik tanke finner vi i det som kalles «Den lille bibel». Hele bibelen oppsummert i et vers. «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Johannes 3,16.

Så slutter ikke påskefortellingen med død, men med Jesus som står opp fra graven. Her ligger det største håpet i kristen tro, at døden ikke er det siste, men at vi tror at også vi skal stå opp igjen til evig liv med Gud.

Hva så med hverdagstroen vår midt i denne koronakrisen og den faren som henger over oss nå? Er det ondskap- laget av mennesker eller av Gud? Et stort spørsmål som mennesker til alle tider har spurt seg. Og en forklaring jeg fikk da jeg studerte var at katastrofer og sykdom er del av menneskelivet, en del av vår uperfekte verden. Vi kan ikke skylde på noen i de fleste situasjoner. Det er ikke ondskap, men kall det «vondskap». Jeg snakker da ikke om miljøkonsekvenser som vi må ta ansvar for, heller ikke mennesker som mister helse eller livet på grunn av noens overgrep.

Kanskje kan vi kalle Koronaviruset for «vondskap»? Vi vet vitenskapelig mye nå om hvordan det ser ut og at det smitter fort. Det hører vi på nyheter hver dag, hvordan dette overmanner en hel verden. Vi har ikke opplevd dette før, men mennesker har også tidligere opplevd kriser. Jeg husker jeg leste om en ung jente på 17 år som levde under krigen i Jugoslavia. Hun ble intervjuet av en journalist. Spørsmålet var hvordan hun kunne tro på en god Gud som tillot at dette skjedde? Hun svarte; hvordan skulle vi klare oss i denne vonde tiden hvis vi ikke hadde trodd på en god Gud, som elsker oss og går med oss i det vonde?

Og lurer du på hvor Gud er å finne? Bibelens første og tydeligste bilde på Guds nærvær er fra de første sidene i bibelen. Fra skapelsesberetningen hvor Gud former mennesket av jord og blåser sin livskraft inn i det, og det blir til en levende skapning. Hver gang vi puster kan vi kjenne hvor nær Gud er oss.

Så denne annerledes påsken håper jeg for deg at du kan oppdage påsken på ny. Gå inn i påskekrimmen, i den første påsken og la deg bære gjennom utfordrende hverdager i en rar tid. Håpet og trøsten gir tross alt større glede enn angsten og motløsheten.

God velsignet påske.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.