Påsken ble ikke som planlagt

Olav Bergene Holm.

Olav Bergene Holm. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Slik det nå ligger an kommer ikke påsken 2020 til å bli slik de fleste mennesker hadde planlagt. Derimot er det flere likhetstrekk mellom den første påsken og det vi nå opplever. I tiden før den første påske var det sterk vekst i den egyptiske velstand. Men så fikk den egyptiske faraoen en sterk oppfordring av Moses om å la det jødiske folket få vende tilbake til sitt hjemland. Moses hadde motstrebende tatt på seg Guds kall til å lede folket ut av Egypt og fram til det landet de hadde forlatt 430 år tidligere.

Farao så straks at skulle han imøtekomme dette ønsket, ville hans store byggeplaner stoppe opp. På Guds befaling ga Moses farao mange advarsler, men farao avviste alle. Farao var landets hersker og situasjonens herre og ingen skulle vippe ham av pinnen.

Da sa Gud til Moses: La hver jødisk familie slakte et feilfritt årsgammelt lam. Lammet skal tilberedes på en spesiell måte og blodet skulle strykes på ytterdørens belistning. Videre sa Gud til Moses: Ved midnattstid vil min engel gå gjennom landet og slå i hjel alt førstefødt av både folk og fe, men der jeg ser blodet på dørbelistningen vil jeg gå forbi.

«Det er påske for Herren», står det i 2. Mosebok. Påske betyr egentlig «forbigang» eller Gud går forbi. Da Guds engel ikke sparte farao sitt hus, ble farao redd og lot folket fare. For det egyptiske og jødiske folk var den første påske en veldig påminnelse om Guds ords gyldighet og Guds allmakt. Dessverre gikk det ikke lang tid før både egypterne og jødene glemte det grunnleggende i påskens budskap, selv om jødene beholdt seremonien med påskelammet. For 2000 år siden ba Jesus sine disipler om å klargjøre et rom til påskefeiring. Dette og det som videre hente kan vi lese om i de 4 evangeliene. Også denne påsken ble det slaktet et lam – et påskelam, men for de fleste jøder og deres religiøse ledere var påsken blitt en tid for fest og seremonier, og ikke en tid for omvendelse og tro på Guds frelsesråd.

Slik er det også i Norge i dag. Guds plan var at påsken skulle være en særskilt tid for det enkelte menneske å møte Gud til et oppgjør. I det møtet ville Gud for sin egen Sønns soningsdøds skyld tilgi alle mennesker deres synd og gi den enkelte del i sin nåde, dersom de tok imot den frelse han tilveiebrakte i sin Sønn. Det kalles det store plassbytte og i tidligere tider ble det også kalt omvendelse og tro. Men når leste eller hørte vi om nødvendigheten av det?

Bibelen beretter om hvilke tilstander det skal være i naturen og i menneskelivet i tiden før Jesus kommer tilbake for å holde dom. Mange ting tyder på at vi nærmer oss den tiden. Det som nå ryster verden burde være en kraftig vekker for oss alle om å få vår sak i orden med Gud. Jesus har sagt at ingen vet når Han kommer igjen og vi opplever rett ofte at døden inntreffer når vi minst aner det. Derfor sa Jesus så sterkt, klart og innbydende: Kom i dag til meg. Nå har vi mennesker planlagt og fått orden på mange forhold i vårt land og i verden. Bl.a. har vi i Norge innrettet oss slik at vi har hatt 75 år med fred og en økonomisk framgang som våre fedre ikke kunne tenke seg ville være mulig. Nå var også i god gang med å redde kloden for CO 2 utslipp og andre forurensninger. Riktignok hang enkelte land enda etter både i fredsarbeid og sykdomsbekjempelse, og løsningen på kreftgåten vinket i det fjerne! Vi, menneskeheten i den vestlige verden, hadde lagt naturen under oss og seirene fulgte våre faner. Men så pirker universets og menneskehetens skaper på noe av det minst Han har skapt, et virus. Dermed snues alt på hodet. Økonomien og sysselsettingen vakler. Helsevesenet er i ferd med å bryte sammen.

Alt av planer om utvikling og nye erobringer må legges om. Snakk om uflaks! Eller er det noe i det gamle utsagnet at «mennesket spår, men Gud rår»? Påsken 2020 burde bli et en ettertankens påske og ikke en tid hvor snø og sol, Kvikklunsj og appelsiner, solkrem og krimlitteratur, korona og smitteutstyr var det som fikk førsteplass i vår tanke. Kunne påsken 2020 bli en tid da den enkelte av oss stilte oss det spørsmål: Er jeg rede til å møte Gud? Holder det på dommens dag at jeg er døpt og konfirmert? Holder det innfor den allvitende Gud at jeg har levd et pent og omtenksomt liv? Nei, sier Bibelen. Det som holder, er kun det som Jesu gjorde for deg på Golgata kors. Tror du det, skriver Jesus ditt navn inn i Livets bok i Himmelen. Innskrivningen i den boken gjøres ikke av noe menneske, men av Jesus selv. Og kriteriet for at navnet skal kunne skrives inn, er at du tror på det Han har gjorde på Golgata og ikke alt det du selv har gjort eller ikke gjort. Ble sluttresultatet for påsken 2020 at ditt navn ble å finne i Lammets bok, ville det bli den mest gledeligste påske i ditt liv.

Med det ønsker jeg deg en god påske.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.