Gå til sidens hovedinnhold

Penger trengs for å redde Oslofjorden

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi takker Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn for svar om Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. I utgangspunktet ønsket AP, SV, MDG en omfattende forvaltningsplan for å restaurere miljøet i fjorden og foreslo det i Stortinget. Flertallet ville imidlertid noe annet. De påla regjeringa å lage en enklere tiltaksplan, en plan som altså nå har kommet.

Vi er ikke i tvil om gode intensjoner og mål. Vårt hovedpoeng var imidlertid økonomien i planen. Rotevatn berører det veldig lite i sitt svar 16.04. Finansiering, og dermed realisering av planen framstår fortsatt svært usikker.

Til tross for gode intensjoner, lover Rotevatn altså ingen friske midler. Han fortsetter også å bruke uttrykk som «vurdere en ordning med juridisk hjelp», «etablere et kystsonenettverk» og «restriktiv praksis». Det er vel og bra at kommunene får fora for å samordne tiltak. Vi har imidlertid hatt strandloven med byggeforbud i strandsonen siden 1965. Det har ikke vært nok til å hindre utbygging. I mange Oslofjordkommuner er så mye som 70 % av dispensasjonssaker i strandsonen innvilget og 70 % av arealet bygd ned.

Skal tilgjengeligheten økes i strandsonen, vil det koste. Eiendommer er til salgs, men summene er skyhøye. Rotevatn skriver at regjeringa har gitt midler til å kjøpe opp hytteeiendommer slik at dette kan bli friareal. Statsbudsjettet avsetter 30 millioner kr til dette formål, for hele landet. Skulle pengene bare gå til Vestfoldkysten, rekker det i beste fall til en eller to eiendommer av en viss størrelse. Her trengs sterkere lut.

Rotevatn skriver også at de vil vurdere å innføre en ordning med juridisk hjelp til kommunene. Denne ordning var på statsbudsjettet inntil 2014. Da tok Høyre-FrP-regjeringa den ut. Kommunene skulle klare seg selv mot ressurssterke utbyggere og hytteeiere. Fint hvis regjeringa vil ta den inn igjen, men det skal altså kun vurderes. SV mener det er på høy tid at ordningen gjeninnføres. I sitt alternative statsbudsjett for 2021, la SV inn en sum på 5 millioner kr til dette. Miljødirektoratet foreslår også dette som et tiltak i «Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden» fra 2019.

Ingen skal være i tvil om at SV ønsker en aktiv politikk for å øke tilgjengeligheten i strandsonen. I sitt alternative statsbudsjett for 2021 la SV inn 50 mill. kr til oppkjøp, etter innspill fra bl.a. Færder SV. Det hjelper litt og er en start. Kystkommunene bør ha oversikt over eiendommer av allmenn interesse. Da kan de handle raskt når muligheten byr seg. Strandsonen omreguleres så og legges ut som friområde. Delen av eiendommen med hus og bygninger skilles ut og selges. Denne praksis er benyttet sentralt og lokalt i senere år. SV ønsker å utvide dette.

Det viktigste er imidlertid kommunenes økonomi og med det muligheter for utvikling av strandsonen. Kommunekassene rundt om er for tida nærmest bunnskrapt. I vårt område må kommunene spare flere titalls millioner kroner hvert år framover for å bringe budsjettene i balanse. At miljøsaker skal vinne kommunale budsjettkamper mot lovpålagte tjenester i helse og skole, skal vi se før vi tror. Kommunene trenger friske midler til daglig drift, til oppkjøp av strandeiendommer, etablering av kyststier og til juridisk hjelp. Det er SV garantisten for. Allerede nå i april ser vi konfliktene i strandsonen. Det går mot nok en het sommer.

Kommentarer til denne saken