Gå til sidens hovedinnhold

Personvern på avveie – private ferieminner til forlystelse

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en tid der sosiale mediers delingskultur er totaldominerende i manges liv er det fort gjort å miste gangsynet. Det er her de redaktørstyrte mediene skal være en velfungerende buffer, slik at ikke sosialpornografi, ekkokammer og gamle klassekameraters kostholdsvaner skal være eneste tilgjengelige nyhetsstrøm.

Det er derfor leit å se at det lemfeldige forholdet til personvernet som praktiseres av sosiale mediers løse kanoner får flyte over på de redaktørstyrte plattformene, slik vi er vitne til i saken der en navngitt Facebook-bruker har funnet noen andres private feriebilder på det hun trodde var sin egen kamerarull.

Disse bildene blir så villig delt for at den som eier minnene skal kunne tilkjennegi seg selv og gjøre krav på bilder tiltenkt sitt private fotoalbum.

Under overskriften «Har du sett disse menneskene?» har dette i sin tur blitt mat for Amedias lokalaviser, en plattform som vel helt sikkert må være godt egnet for å finne de mulige Hellas-farerne som trolig er bosatt på Østlandet?

Det er deprimerende at en Facebook-brukers slepphendte forhold til personvern ikke stoppes før det når plattformen til Amedia. Det er enda mer deprimerende at det får spre seg fra redaksjon til redaksjon i lokalavisene uten at noen stopper opp og stiller noen særdeles betimelige spørsmål.

Vær Varsom-plakatens punkt 4 omhandler publiseringsregler pressen og sier «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn ..." « ... Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Publiseringsreglene vurderer videre hvordan pressen kan eller ikke kan publisere personinformasjon i kriminalsaker målt opp mot samfunnsnytten ved publisering, f eks for å beskytte den generelle befolkningen eller ved etterlysninger av kriminelle.

Datatilsynet har også en veileder med basis i personopplysningsloven der de understreker følgende:

«Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Dersom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. (...) Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem.»

Det er altså ikke bildenes innhold og hvorvidt de kan oppleves kompromitterende som er avgjørende for hvorvidt de kan publiseres, men det frivillige, uttrykkelige og informerte samtykket. Et slikt samtykke skal selvsagt innhentes før publisering, og brudd på reglene kan være straffbart.

For ordens skyld kan det understrekes at dette samtykket ikke kan gis av den som først gjorde overtrampet, slik det praktiseres av TA/ØP/Amedia, men av dem som faktisk er portrettert på bildene.

Forhåpentligvis vil skillet mellom løse kanoner på sosiale medier og redaktørstyrte medier være tydeligere fremover. At personvernet er dødt på Facebook er ingen nyhet, men hos Amedia må det faktisk forventes å kunne ha en viss verdi.

Kommentarer til denne saken