Plast – et tveegget sverd

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Med referanse til flere artikler i ØP de siste ukene om forurensingen av polypropylengranulater (PP) langs strendene på Vestfold- og Østfoldkysten, senest artikkelen i ØP fredag 17. april då., er det med interesse jeg kommer med noen kommentarer. Kommentatoren har omkring 20 års erfaring med plastkjemiske forhold fra en av Norges største termoplastbearbeidende bedrifter, selv om dette arbeidsforholdet riktignok ligger en del år tilbake i tid.

Ifølge ØP-artikkelen letes det etter kilden til dette nevnte utslippet, men det er ikke sikkert man finner «kilden» til utslippet hos de norske plastbearbeidende bedriftene. Siden granulatene har kommet med havvannet og det er flest forekomster på Østfoldkysten, og siden vi har mest sørvestlige vinder inn Skagerak, kan det vel tyde på at granulatene kommer «vestfra et sted». Å tenke på utslipp fra et skip er vel heller ikke en fjern tanke, men for all del, granulatene kan også ha kommet med visse havstrømmer fra et annet hold. Når det gjelder norske plastbearbeidende bedrifter som bruker polypropylen (PP) som råstoff for ekstrudering av rør, så er det ikke så veldig mange å velge i, som ØP-artikkelen riktignok nevnte. Vi har en stor og dominerende norsk produsent, uten å nevne navn. Men, kilden til utslippet finnes vel neppe hos de plastbearbeidende bedriftene i seg selv, foruten annet enn at man kan finne bedriftenes råstoffleverandører. Når det gjelder de store plastbearbeidende bedrifters råstoffleveranser, så kommer de ofte på store bulkbiler, eller med båt for den slags skyld, som igjen lagres på ekstruderkundenes egne råstoffsiloer. Bearbeiding av PP som materiale, foregår også gjennom sprøytestøping, vakuumforming og andre former for bearbeidingsprosesser.

På verdensbasis finnes det bare omkring 10 store produsenter av PP-granulater (pellets), med produksjonssteder i Belgia, Nederland, Frankrike, Tyskland og Stenungsund i Sverige- for Europas vedkommende. Kina har også blitt en stor produsent av PP-råstoff, bare for å ha nevnt det. Det finnes nok også en del PP-leverandører i Storbritannia.

De såkalte polyolefinene, som polyetylen og polypropylen, står for omkring 60 % av det totale polymermarkedet i verden, hvis vi også da tar med polyvinylklorid (PVC). Vi finner også at PE, PP og PET står for mer enn 75 % av husholdningsavfallet i Europa. Det som mellom 1950 og 1980-årene var et «kjekt å ha»-materiale og «kjekt å ha»- produkt, har nå blitt et problem for naturen og oss mennesker. Termoplaster kan ha mange fordeler og kvaliteter i visse sammenhenger, fordi disse materialene ikke råtner, men i naturen er de et tveegget sverd, nettopp av samme grunn- de brytes ikke ned. Det er bare direkte sollys som bryter plasten ned, eller at man brenner den opp. Havene er nå fulle av plastprodukter, ofte laget av polyolefiner. Til tross for at vi her til lands har blitt flinke til å kildesortere, finnes det nok en mengde plastprodukter på mange avfallsplasser som aldri forsvinner.

Hvis de omtalte PP-granulatene langs strendene menes å være råstoff til rørproduksjon, er dette råstoffet også tilsatt additiver som slagfastkomponenter og en del annen «snacks». PVC-produkter har også mange additive stoffer i seg, avhengig av bruksområde, som for eksempel bly- og kadmiumbaserte stabilisatorer, slagfastkomponenter og forskjellige mykgjøringstilsetninger osv. Det ble da brukt de mye omtalte ftalatene som mykgjøringsmidler. I hvert fall var det slik i tidligere tider. Dette kan over tid være en ekstra belastning på naturen og til slutt oss mennesker, fordi disse mykgjøringsstoffene migrerer etter hvert. Det som for oss mennesker skulle være en lettelse, har nå blitt et stort problem for oss.

Det er heller ikke til å stikke under en stol at framstillingen av monomeren vinylklorid, og også bearbeiding av polymeren polyvinylklorid, har ført til flere tilfeller av kreftformen angio sarcoma, noe flere studier viser.

Noen av de omtalte plastekspertene og de firmaene de tilhører, som skal granske PP-spillet langs kysten, er selv eid av store plastråstoffprodusenter, blant annet produksjon av polypropylen!

Plast som råstoff til mange produkter har utvilsomt gjort hverdagen lettere for oss mennesker, men nå «møter vi oss selv i døren».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags