Dommere i Vestfold slår alarm: Får de ikke økte ressurser vil det få konsekvenser

Tinghuset. Agder lagmannsrett. Tønsberg Tingrett.

Foto: Eric Johannessen

Tinghuset. Agder lagmannsrett. Tønsberg Tingrett. Foto: Eric Johannessen Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Dommerne mener domstolene får for lite penger. Svein Flåtten (H) mener tidspunktet for denne debatten er feil.

DEL

(Tønsbergs Blad) I en kronikk slår lederne av de ulike domstolene i Vestfold alarm. De mener domstolene gjennom mange år har fått for lite penger.

NB: Hele kronikken kan du lese nederst i saken.

Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett mender de det kommer det mer penger til domstolene som kan kompensere for stadig større antall saker. Nå setter de sin lit til stortingspolitikerne i fylket. 

Nordre Vestfold Tingrett Illustrasjonsfoto

Nordre Vestfold Tingrett Illustrasjonsfoto Foto:

– Til tross for stadig økende sakstilgang og mer kompliserte saker har domstolene i mange år blitt underprioritert budsjettmessig, skriver de.

Kronikken er signert sorenskriver i Tønsberg tingrett, Dag Carlstedt, sorenskriver i Larvik tingrett, Siri Vigmostad, sorenskriver i Sandefjord tingrett, Knut Rønning, sorenskriver i Nordre Vestfold tingrett, Morten Thomsen, og lederen av Vestfold jordskifterett, Gunnar Viken.

Alvorlige konsekvenser

Uten nok ressurser mener de at dette påvirker tiden det tar før dom er avsagt i en sak. Dette kan få alvorlige konsekvenser, mener de og ramser blant annet opp:

Larvik tingrett

Larvik tingrett Foto:

– Mange alvorlige saker som voldtektssaker, sedelighetsforbrytelser mot barn, saker mot unge lovbrytere, barnevernssaker, tvangsaker i psykiatrien er alle prioriterte områder. Likevel sliter vi med å få avviklet disse innen fastsatte frister.

Dermed må de involverte i en sak, i mange tilfeller, sette livene sine på vent.

– Dette går stort sett utover særlig sårbare mennesker som får livet sitt «satt på vent». Det gjelder også fornærmede. Det at noe prioriteres innebærer at annet må nedprioriteres, blant annet mer vanlige straffesaker og søksmål. Dette kan være søksmål mellom private parter, som for eksempel saker i forbindelse med mangler etter kjøp av fast eiendom. Slikt går utover de aktuelles privatøkonomis, skriver de.

Svakt ledd

Dommerne peker på at domstolene ikke har fått tatt del i den samme økningen av ressurser som blant annet politi, påtalemyndighet og fengselsvesen.

Sandefjord tingrett.

Sandefjord tingrett. Foto:

– Fra 2007 har de fått økt sine nominelle budsjetter med over 100 prosent, mens domstolene bare har fått en slik økning på noe over 50 prosent, skriver de og viser til at domstolene på denne måten blir et svakt ledd i strafferettskjeden.

Med en reform som skal effektivisere byråkratiet (byråkratiserings- og effektiviseringsreformen, forkortet ABE-reformen), frykter dommerne at dette vil gå ytterligere utover domstolene i Vestfold.

– I dag er det fem dommere ved Nordre Vestfold tingrett. Som følge av ABE-reformen risikerer man å miste et dommerembete mot slutten av året. Tønsberg tingrett hadde ved utløpet av 2016 åtte dommere. Det er det samme antallet som det var i 1993. Som følge av reformen er det bestemt at det skal inndras en dommerstilling fra august. Også Larvik tingrett har som følge av ABE-reformen avgitt en dommer, skriver de.

– Tar det videre

Morten Stordalen (Frp) er en av stortingsrepresentantene fra Vestfold og tar dette med seg videre.

– Den situasjonen de beskriver må jeg ta til etterretning. Jeg sitter ikke i den komiteen her på Stortinget som behandler dette. Jeg vil spille dette videre inn til våre forhandlere i finanskomiteen. Jeg lytter ekstremt godt til et slikt brev, sier han.

Svein Flåtten (H) tviler ikke på situasjonen dommerne beskriver. Han mener likevel at revidert nasjonalbudsjett ikke er tidspunktet for store økninger.

Svein Flåtten (H) tviler ikke på situasjonen dommerne beskriver. Han mener likevel at revidert nasjonalbudsjett ikke er tidspunktet for store økninger. Foto:

Svein Flåtten (H) representerer også Vestfold på Stortinget. Han sitter i finanskomiteen.

– Jeg tviler ikke på at dommernes beskrivelse av økt saksbehandlingstid og andre ulemper pådratt over tid er riktig. Jeg ser imidlertid at de gjennomgående mener at ABE-reformen er den viktigste årsak til ressursmangel. Da bør det understrekes at dette er en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som går tvers gjennom stort sett hele den offentlige tjenesteyting – og som har vært etterlyst av mange – ikke minst av dem som kritiserer økningen i offentlig ansatte, sier Flåtten.

– Ikke rett tidspunkt

Han mener at dette ikke er rett tidspunkt å diskutere en økning av ressurser til domstolene.

– Når det gjelder vurderinger av større ressursøkninger til domstolene så mener jeg det bør være en sak for ordinær statsbudsjettbehandling, og jeg bidrar gjerne til å påvirke det. Revidert budsjett som Stortinget nå behandler gjelder endringer for inneværende år og er vanligvis ikke en arena for omfattende vurderinger av mer betydelige ressursendringer, sier han.

Her kan du lese kronikken i sin helhet:

Artikkeltags